Villefranche sur Saõne, Frankrike-Beaujolais marathon.

FemiRUN Marathon du Beaujolais 13 km, halvmaraton, maraton eller "Familiemaraton" på 2,5 kilometer.

Villefranche sur Saõne, Frankrike-Beaujolais marathon

Et fransk eventyr!

Da var tiden kommet for Vibeke og Aage til å utforske Villefranche sur Saõne i Beaujolais, Frankrike.

FemiRUN Marathon du Beaujolais   13 km, halvmaraton, maraton eller "Familiemaraton" på 2,5 kilometer.

Sedvanlig hadde vi googlet og lest oss opp på området og denne landsbyen 3 timer sydøst for Paris og 20 km nord for Lyon.

Landsbyen er utgangspunktet for Beaujolais Marathon 2019. Et maraton, halvmaraton og 13 km på tid eller med kostymer og utkledninger og innlagte gourmet stands samt vin fra distriktet. Ut fra videoene fra tidligere års løp, ser det utrolig morsomt og herlig ut.

Vi ankom Villefranche på fredag ettermiddag, etter en flytur til Paris og tog til Lyon og videre til Villefranche. En behagelig reise, men neste år blir det fly til Lyon og busstransport videre.

Relatert bilde

Stasjonen, Gare de Villefranche sur Saõne, er en gulmalt hyggelig stasjon. En kort spasertur med koffertene, ca 500 m, til hotellet for helgen, Best Western Plaisance ga oss en liten indikasjon på hvordan byen er. Tett, intim og aldri langt til ulike fasiliteter.

Nærområdet til hotellet er tettpakket med mange gode spisesteder, 3-4 puber og flere konditorier. Hovedgaten Rue Nationale er en 2,5 km lang og bred gate med mange gode handlemuligheter.

Personalet på hotellet ønsket oss varmt velkommen og rommet var meget bra, vendt ut mot byen, stille og rolig.

Etter en kort utpakking kledte vi oss for å utforske byen, sol og noen skyer og 7 grader. Vi gikk ned Rue Nationale, hovedgaten med brede marmorbelagte fortau, julepyntet og ikke mange mennesker. Det finnes mange butikker i alle prislag. Noen merkebaserte og andre ikke, felles for alle, var den utsøkte presentasjonen i vinduene. Alle butikkene hadde flotte utstillinger i vinduene. En ting vi merket oss var antall slaktere, konditorier og blomsterbutikker. Prisnivået ligger godt under Norge, selv om det ikke er direkte rimelig.

Vi fant en koselig vinbar og bestilte to glass Prosecco, mens vi drøftet inntrykkene så langt. Etterpå spaserte vi gaten ut til veikrysset med skilting til Paris og Lyon, samt Fleurie og Macõn i vindistriktet.

Vel tilbake på hotellet var det tid for en kort hvil før middag skulle inntas på l’Epicerie, en lokal restaurant rundt hjørnet for hotellet. En koselig restaurant, hvor en beskjeden og sjenert kelner tok oss gjennom menyen på sin blanding av engelsk og fransk. Lokal mattradisjon fra området er bl a  Coq au vin, andouilettes (pølse),  lever og diverse oppskrifter basert på mage og hjerne…. Vi stod over deler av dette, forståelig nok. Forrett, gåselever og innbakt patê, hovedrett andouilettes og brissel, akkompagnert av en Beaujolais vin.  Ikke spesielt billig mat, men godt var det.

Vi er vant til å stå opp tidlig og Vibeke satt ved sin pc allerede klokken 05:30. Da klokken nærmet seg anstendige 7, gikk vi ned til frokost. En lys og pen frokostsal med et greit frokostbord, grovbrød, ost og skinke, brie, lapper, syltetøy, yoghurt, vann, juice og kaffe.

Dagens plan var å bli ytterligere kjent med byen. Vi gikk ned en parallell gate til hovedgaten og nærmet oss målet for formiddagen, Marche Villefranche, en gedigen mathall med tilbud av alt regionen kan tilby av mat og grønnsaker. Det var slaktere, osteprodusenter som får gamle Smør-Pettersen på Majorstuen i Oslo, til å likne en liten sjappe. Gulrøtter, agurker, stangselleri, løk, hvitløk, beter, neper, tomater, urter, oliven, olivenolje, honning, kastanjer, valnøtter, yoghurt, krydder i alle varianter. Patêer, sauser, hele harer, and, hane og høne, kyllinger, froskelår, østers, laks, torsk, hvitfisk, blåskjell osv osv. En utrolig herlig formiddag med masse godt for øyet og mage.

Under vandringen i mathallen, ble vi hele tiden pratet til av de ulike personene som stod der og presenterte sine produkter. Spesielt han med sine yoghurt, som han var stolt av. Han snakket ikke engelsk, men da Aage på selvlært fransk fortalte at vi kom fra Norge og var der for å nyte og se, samt pga maraton neste år, lyste han opp og gav oss hver vår yoghurt. Smilende, inkluderende og stolt av sine produkter lot han seg ta bilde av.

Under besøket i Marche-mathallen, gjorde vi en kjempebrøler, som vi dog fikk rettet opp søndags formiddag, som jeg kommer tilbake til…..

Etter så mange flotte inntrykk, vandret vi videre i byen og gikk til enden av Rue Nationale. Var innom en blomsterbutikk, en vinhandler, en skobutikk og vårt «stamsted» for et glass Prosecco en helt vanlig lørdag i Frankrike. Innehaveren, en småglatt femifranskmann med sin kone bak disken, pekte på tv og var opprørt over opptøyene i Paris. Der hadde Gentile Jaunes, de gule vestene, en protestaksjon mot myndighetene for økte drivstoffavgifter og generelt høye skatt og avgifter.

Vi hadde funnet frem til en lunsjrestaurant som lå 3,5 km fra stamstedet vårt, men bare 1,5 km fra hotellet La Table de Maxime. Via Tripadvisor bestilte vi bord og fikk samtidig opptil 30% rabatt.

En deilig spasertur via hotellet med de små handleposene og videre til lunsj. I en rundkjøring 150 m fra restauranten stod en stor gruppe mennesker iført gule vester og hadde en fredfull markering.

Vi ankom restauranten og ble møtt av en fantastisk hyggelig dame, som hadde merket seg vår bordreservasjon og ønsket oss varmt velkommen. Etter en kikk i menyen og med hennes anbefaling til hovedrett som vi bifalte, fikk vi en aperitiff, før gåselever ble servert med et glass hvitvin som passet perfekt til den fete maten. Hovedretten var et vilt dyr som løp i skogen, ifølge damens forklaring, inntil Vibeke løftet begge hendene til hodet og lot som hun hadde gevir. Svaret ble etter en sjekk med google fransk, hjort. En herlig duft og perfekt stekt hjort med grønnsaker og saus kombinert med en Givry 1er Cru rødvin, som var en ren nytelse.

Under lunsjen ankom det 8 personer på nabobordet, iført- nettopp gule vester. Selv demonstranter går på restaurant og nyter god mat, vin og snaps. Høy stemning og mye latter før de forlot lokalet for en ny økt i rundkjøringen. Et par av dem snakket med oss og ettersom vi spurte om hva og hvorfor var de ivrige etter å fortelle hvem de var og hvorfor de demonstrerte.  En av mennene var veldig på og da han skjønte at vi bare var hyggelige smilte han og ønsket oss en god dag videre.

Eter desserten, bare til Vibeke, kom kokken, Maxime Bordet, som viste seg å være eier og mann til vår hyggelige dame, som vi ikke oppfattet navnet til, nu mere kalt Madame Bordet.

Nå var det godt å kunne spasere hjem til hotellet for en kort hvil og oppsummering av dagen så langt. Litt pc jobbing, en kaffe og en kort strekk hjalp godt.

Før middag var det mer å kikke på, julegaten, besøk i en klesbutikk, litt småhandel på Carrefour og et kort besøk på stamstedet. Det var tydelig lørdag og mange flere mennesker hadde tatt turen ut i gatene. Vi begge var mette etter lunsjen, men siden vi var på jobb, måtte vi vurdere enda et spisested, Le Fleurie.

Navnet er det samme som startstedet for Beaujolais Marathon, en hyggelig liten landsby 20 km fra Villefranche.  En grei maratonløype, ikke flat, men litt opp og litt ned, før en kneik etter 30km og deretter ned. Halvmaratonløypen starter og kommer i mål i Villefranche, løypeprofil noe opp til 5 km, deretter småkupert og nedover til mål. 13 km er en relativ enkel løype, rundt i Villefranche, noe opp til 5 km og deretter flat og ned til mål.

Middag, ja, Le Fleurie, et stille behagelig sted nær stasjonen, som ikke var noe spesielt. En kalvemedaljong som ikke var stekt på begge sider, dog medium stekt, med sopptilbehør og en enkel saus. Hyggelig sted, med mat på det jevne, men ikke noe mer.

En fin kveldstur hjem til hotellet og i seng før kl 22:30 på en lørdag! Mette, beruset av gode minner fra en lang og mektig dag i Villefranche sur Saõne.

Søndag morgen, nei søndag grytidlig morgen, var vi igjen oppe tidlig. Skal vi spise frokost sa Vibeke. Du vet hva klokken er, repliserte Aage? (klokken var 06) Heldigvis ble det pc jobbing og nyhetsoppdatering før vi spiste frokost kl 8.

En ny tur rundt i byen i overskyet og 10 grader. Vi passerte Marche-mathallen, som også var søndagsåpen og gikk inn, da vi hadde noen ting på handlelisten. Vi trodde den var stengt på en søndag, men nei-helt fullt av folk som gikk der med sine kurver og handlet inn til søndagsmiddagen og for uken. Oppe på galleriet i 2.etg var det noen flere tilbydere, deriblant en lien bar/café som serverte oss to kopper kakao med melk, da vi bestilte cappuccino. 

Men, og det er her vi innså generaltabben fra lørdag- hvorfor gikk vi ikke opp i 2.etg? Hva var tabben? Jo, de serverte de mest fantastiske på fransk Huitres, på norsk østers, som vi kanskje aldri før har smakt. Vi begge var skjønt enige om det. Et dusin østers med en halv karaffel hvitvin som stod perfekt til den nydelige sjømaten for Euro 18, dvs ca NOK 175.  Utrolig dumt at vi ikke spiste det på lørdag også…….

Vi gikk ned og handlet, honning, valnøtter, kastanjer og litt god ost og gikk mot hotellet, via en pub for å sjekke Beaujolais Nouveau til Euro 2 per glass. Absolutt godkjent.

Etter ytterligere noen kilometer med vandring rundt i byen var det igjen tid for lunsj. Et sted vi hadde sjekket opp selv og ble anbefalt av eieren på stamstedet vårt. La Colonne, en familiedrevet restaurant, med mor i huset som speedy gonzales, far i huset med tøfler tok opp bestillinger, serverte og prøvde så godt han kunne å fortelle om maten. Sønnen i huset stod på kjøkkenet og laget meget bra mat. På bordet- Tartare de boeuf «au couteau», biff tartar. Nydelig.

Det er hardt arbeid å utforske ulike spisesteder med tilbehør, særlig for en som nettopp begynte et vektreduksjonsprogram for å komme under 100 kg eller 0,1 tonn, som høres helt j…ut. Denne weekenden setter denne helt klart på vent, eller rykk direkte tilbake til start……he he.

Hjem til basen, hotellet, skriving på pc, FemiRUN julekalender, meldinger både hit og dit, en deilig strekk og vipps så var vi klare for kveldsjobbingen. Vi begynte forsiktig på stamstedet med litt Prosecco og utveksling av synspunkter på mat, steder og 2019, før vi satte kursen mot Le Saladier, middagsrestauranten.

Inngangen var et hull i veggen fra hovedgaten inn til en meget hyggelig restaurant, rustikk og med fine bueganger og murstein i veggene. Kelneren var 3-4 ganger mer femi enn verten på stamstedet, smilende og bare hyggelig. Maten kom med store porsjoner og var meget godt.  Salat til deling som forrett og andebryst med sopp og sesongens grønnsaker, mmmm deilig. En Beaujolais Morgon var perfekt til maten. Da vi spurte om reservasjon til neste år for FemiRUN og løpeglade og humørfylte damer ble de i fyr og flamme. Hva skulle så mange norske kvinner (og menn) til Villefranche å gjøre? Da ble vi invitert på en snaps, bremsevæske eller grappa som det også kalles og som de også drikker i Frankrike. Skål-brrrgggg…..

En helg med mye jobbing, spising etc nærmet seg slutten og vi gikk glade, mette og fornøyde tilbake til hotellet.

Etter en god natts søvn, begav vi oss til stasjonen og togturen via Lyon og til Paris. Avslappende og behagelig togreise med min kjære.

Vi kom tidlig til flyplassen og måtte vente med innsjekkingen av bagasjen i 1,5 timer før vi kunne gå inn sikkerhetskontrollen og etter hvert til flyet som tok oss via København til Gardermoen og hjem i regn og 4 grader.

Tusen takk for en flott tur med mye kos, glede og fine opplevelser.

Vibeke & Aage

Les mer / Meld deg på :https://www.femirun.no/

FemiRUN & GUTTA@løper

#FemiRUN #GUTTAløper #ArconNorway #CraftSportswearNOR