Roma Maraton 2015

Særp 1Jeg skal løpe Roma Maraton i 2015!
– AV BENTE HOLTET

Ja vel sier folk – så trenger det inn hva jeg har sagt: MARATON!!! Ja har hatt en tendens til å utsette trening og utsettelsen har vart i 17 år….. Min bror sa de årene jeg var en av deltakerne på Holmenkollstafettlaget til VG at Bente trener ganske regelmessig – tre uker før hver Holmenkollstafett. Ved å melde meg på maraton kan man jo ikke utsette trening, man må gjøre trening til no moro og like vanlig som å pusse tenna, men ikke fullt så ofte da….
Første gang Vibeke la ut planene for Maraton i 2014 så tente det en gnist, denne fikk trekk fra starten av FemiRoma i 2013 og slo ut i flamme i mars i år….. så da gikk det baaare to måneder til før påmelding skjedde 12.06.14. For si som Jane, siste påmeldte i FemiRoma Sarpsborg, – “Je kan godt væra impulsiv bare je får planlagt det!!!”
Mye av motiveringen min var og er Vibeke!! En flott ung dame i sin beste alder (vi er akkurat like gamle…) Hennes pågangsmot og inspirasjon som også inkluderer sykehus opp og nedturer og alt hva livet gir oss – det gjorde meg helt sikker på at “pokker eller” dette klarer du Bente!
Så da jeg lanserte det på Deltagruppen hyggelig sommerfredagpizzakvæll 13.06.14 og sammenlignet det med et svangerskap – noe Vibeke hadde lært meg – hun er jo superselger….. da gikk det bare 12 timer før jeg fikk mail fra Monica – :
“Hei Bente og takk for i går Jeg har tenkt på din crazy ide’ om å løpe maraton i Roma. Og jeg er veldig nysgjerrig på om dette er noe jeg skal ” hive meg på”. Er det plass? Og hvordan melder jeg meg på? Klem fra Monica <3
Oki-doki – her hadde je brukt 12 måneder og så brukte ho 12 timer… Det er bare så moro – selv om vi var litt forskjellige i vår fase før påmelding har vi nå et deilig felles mål. Du verden så godt det er å ha noen å trene med. Monica fikk med sin gode venninne Hege. Jeg så at en bekjent fra Høland som bor i Fredrikstad stadig var ute og registrerte det med Runtastic.no og gikk og løp turer og tenkte her har vi ei til. Så i starten av september skrev jeg på veggen hennes:
“Hei Jane – du må bli med til Maratona di Roma gikk forbi deg forrige søndag da vi hadde Særp -Fredrikstad – Særp – vi vil ha det sosialt og trene kroppen. Sender deg noen flere linker…. Litt hårete mål skaper mer moro i trening… Vi skal gogge og Jack Waiz sier vi kan klare det og han har peil på maraton… 🙂 :)”
og vips så var vi fire stykker!! (Med god plass til flere!!!!)
Vi kommer til å ha treninger her i området men også dra inn til Oslo for å bli kjent med enda flere deilige damer som vil høre bruset i Roma 22. mars 2015. Sist men ikke mist – nå synes vi ikke målet er hårete lenger, og vi vet så godt at man er klar når hjernen er klar!!!

Påmelding til Roma: https://www.deltager.no/femiroma_2015_nov

Velkommen til Maratona di Roma!

Om fire måneder er vi høye på endorfin, stolte av en enorm måloppnåelse, medalje rundt halsen og passe mørbankete, men så lykkelige…

blogg_004Fire måneder har vi på forberedelsene til Maratona di Roma. Fire måneder har vi til vi skal legge Romas gater under våre føtter! Fire måneder har vi til vi skal fullføre – Gjennomføre et fantastisk maraton.

For de fleste av FemiRoma deltagerne er dette et utrolig viktig livskapittel. Vi skal løpe over en mållinje som viser at vil man – så kan man! Mange som skal løpe i Roma, er ute på sin første ferd som maratonløpere. Flere av FemiRoma løperne har nylig avsluttet mange års passivt liv, som ble levet i “sofaen”.

Vi har fire måneder igjen. Fire måneder med trening…Trening som er blitt en del av hverdagen og som gjør livet lettere. Fysisk og mentalt blir vi sterkere, men prosessen mot målet – mållinjen krever motivasjon og inspirasjon.

Hver og enkelt av oss må bestemme oss for delmål, mål og avsette tid og muligheter til forberedelser og trening… Men uten motivasjon og inspirasjon kan deg bli ganske så hardt. FemiRoma er et nettverk for motivasjon og inspirasjon. De neste fire månedene vil du hver dag kunne følge noen av maratonløpernes forberedelser, utfordringer og gleder.

Fra Særp til Roma, er morgendagens og søndagenes “kategori” . Fra Sarpsborg har vi en flott gjeng med jenter som målbevisst hjelper hverandre over dørtersklene flere ganger i uken. Jentene fra Særp er nyutsprunget løpere etter mange treningsfrie år. 

Tirsdag og fredag vil du følge Arina. Arina var deltager i årets Maratona di Roma. Arina  fullført en halvmaraton før ekstreme nakkesmerter og migrene umuliggjorde en helmaraton. Arina arbeider nå bevisst med den trening og forberedelse som hun må ha for å muliggjøre en gjennomføring av 42 kilometer. Et maraton som krever at hun ikke bare trener for å løpe 42 kilometer også klarer å håndtere migrene som ofte kommer når hun løper eller under presse. 

Raquel er en maratondronning uten sidestykke og hver onsdag er hennes bloggdag. Maratona di Roma i år var hennes første maraton, men det var slett ikke årets siste… Raquel er unik og har i løpet av sommeren og høsten løpt hel og halvmaraton over “halve” Europa. Raquel er fantastisk veltrent og en bombe av latter og humør.

Torsdag kan du leses Meretes flotte innlegg. Merete presterte et utrolig flott løp under årets Maratona di Roma. Meretes utfordring er at hun trener alene, men hun er sterk og meget bevisst.

Lørdag og mandag skal jeg, Vibeke blogge om mitt treningsopplegg og min prosess fra det å trene seg opp etter hjernekreftopperasjoner til å prestere 42 kilometer.

Bli med oss på våre prosesser mot målet… Mållinjen i Roma. Bli med å bli en maratonløper du også…. Velkommen til et fantastisk livskapittel og historie, velkommen til Roma!

https://www.deltager.no/femiroma_2015_nov

Ønsker deg en flott natt!

Vibeke

 

 

1 av 3 i Norge får kreft i løpet av livet…

blogg_0061 av 3 i Norge får kreft i løpet av livet… For mange en statistikk, for meg en utfordring… En utfordring som ble en gave av en prosess … En prosess hvor målet var livet … Livet som skulle leves og nytes selv om livslengden kunne bli dramatisk forkortet.

Morgenen i dag var så urolig flott! Morgenturen var passe “tåkete”, gjørmete, trolsk og det var “nesten” litt ubehagelig å løpe alene igjennom skogen … Men jeg følte livet, styrken og energien… Energien og motivasjonen til å gå på en ny dag..

Det er så utrolig hyggelig å komme inn fra morgenturene og vekke min sønn med frokost for så å starte dagens jobb … Arbeidsoppgaver og møter….
08 03 ringte telefonen. Det var headhunteren som tok kontakt med meg sist fredag … Han tok kontakt med meg sist fredag da han hadde en spennende jobb han mente jeg burde “se” på……. Jobben / utfordringen fant jeg spennende og meget rett for meg …

I dag ringte headhunteren …. Han mente jeg i utgangspunktet var en riktig kandidat til jobben, men han følte nå at min nære fortid med kreft var et tveegget sverd … Han mente jeg ikke burde vært så åpen om min sykdom … Min sykdom og åpenhet rundt min prosess igjennom operasjoner … Det ville ødelegge mitt “kandidatur” i de fleste “jobbprosesser” ….. Mente nå headhunteren…
Resten av samtalen var “søt” og hyggelig … Og jeg lærte mye …

Jeg antar at det var kreften som skremte … Hvilken prosess jeg har gjennomgått og mål og erfaringer det å sloss for livet var visst uvesentlig….

Hadde vel i et minutt eller to etter samtalen lyst til å finne et heftig italiensk banneutrykk … De italienske glosene kom …. Godt Fabio var gått på skolen .. Sinne og lett frustrasjon forsvant med heftig italiensk og en god kopp kaffe …

Samtalen med headhunteren jeg hadde har jeg hørt er dagligdags … Hver dag jobber jeg med mennesker som opplever vanskeligheter når de ønsker seg tilbake i arbeidslivet etter sykdomsutbrudd. Av og til kan de største utfordringene komme når man er frisk og skal tilbake til jobb…

Mange får hver dag “servert” en diagnose… En diagnose som ofte skremmer mottakeren … Mange blir ofte så skremt at de ikke tørr å fortelle om sin diagnose eller skal vi si utfordringen og sykdommen. Mange forteller knapt nokk sine nærmeste om diagnosen, eller diagnosen blir en “hysj” faktor. En hysj faktor ingen vil eller må snakke om … Barn får fragmenter av en sannhet, arbeidsgivere får “sin” sannhet” med sykemeldingen … Og så “prøver” vi å glemme og “prøver” å bli friske … Og blir vi “friske” og færrest mulig har kjent din sykdom så tilhører du ikke “pariakasten” …

Det er utrolig å ha et ben i pariakasten og et langt arr i hodet … Det har vært så urolig lærerikt og skremmende å oppleve sin egen hjerneoperasjon. To operasjoner i løpet av 8 dager … Det er så lærerikt å drive en prosess, holde seg våken og i god dialog med kirurger og anestesileger i mange timer for å overleve … Min overlevelse lå i det å holde meg våken … Ikke sovne, ikke la meg affisere av sanseinntrykk, ikke gråte for da blir man kvalt av slim … Jeg lå fastspent og fastskrudd på benken og jobbet meg igjennom mine viktigste prosesser mot målet som var livet ….

Jeg “nektet” å være på overvåkningen, på ned neglelakk samme kveld og fjerde dag etter operasjonen fikk jeg mast meg hjem … For siden å returene tre dager etter for en ny runde …

Mine hjerneoperasjoner er en historie nå … Jeg har vært totalt åpen om hvert eneste steg og utvikling i min sykdom, operasjonene og veien tilbake til et nytt liv …

På grunn av min åpenhet på de sosiale medier har jeg enkelte dager fått over 300 meldinger … Meldinger fra mennesker jeg ikke kjenner . Meldinger fra barn som lurer på sykdom de hører de voksne snakker om som de ikke får informasjon om ….. Meldinger fra mennesker som er alene i kampen med sine sykdommer og mennesker som er på vei tilbake til et liv .. Et liv som helt menneske, som skal fungere på alle plan …

… Jeg håper at erfaring og ærlighet skal veie tungt og ikke skremme … Skremmer erfaring og ærlighet er det vel bare for at mottaker av budskapet er uerfaren og ennå ikke “voksen”….

Ønsker deg en flott og deilig dag!

Nyt & Lev <3 Lev & Nyt
Vibeke