Husk å slå av hodelykten av og til – VEIEN TIL MARATONA DI ROMA !!

Husk å slå av hodelykten av og til

VEIEN TIL MARATONA DI ROMA !!  Blogg 5 –  Liv Lillevevang    

Klokka var ca. 20:30 i går kveld når jeg kom jeg hjem etter å ha vært på besøk. Det var mørkt og litt sur vind ute, egentlig var jeg sliten i hode etter en lang biltur. Jeg hadde mest lyst å krølle meg inn i et pledd å sløve på sofan foran TVn. Da jeg kom inn i gangen, snudde jeg den gode sløve sofatanken og bestemte meg for å gå en kveldstur. Jeg tok på meg tursko, lue, hansker, refleks å hodelykt og gikk i vei. Jeg gikk i rask gange og både jeg pulsen min var i gang. Jeg prøvde å holde samme gå-takt både bortover, oppover og nedover. Jeg kjente på kroppen at jeg hadde noe gruff/irritasjon som måtte gås ut. Irritasjonen lå og blokkerte på en måte min positive energi. Jeg merket at jeg gikk raskere og raskere.

Utsikt fra den bratte bakken;
Batnfjorden by night.

Oppe på toppen av en bakke, stoppet jeg opp. Pulsen var høy. Jeg slo av hodelykten min og la meg rett ned. Pulsen gikk etterhvert ned, jeg la merke til omgivelsene, den litt harde kalde bakken. Jeg lyttet, jeg hørte kun vinden som blåste i de høye trærne. Det var så stille og godt, og oppe på himmelen var det masse stjerner. De skinte. Med ett merket jeg at jeg lå og smilte, den positive energien var kommet tilbake. Hvor hadde gruffet/irritasjonen blitt av, det vet jeg ikke. Jeg velger å tro at det ikke klarte å holde følge opp den bratte bakken 🙂

Denne kveldsturen hadde virkelig gjort godt for kropp og sinn.  

Den bratte bakken hvor gruffet ikke klarte å holde følge 🙂

PS! Det ble pledd og sløving på sofan da jeg kom hjem fra kveldstur, MEN med en MYE bedre følelse i kroppen enn jeg hadde før kveldsturen.

Klem Liv

FemiRUN