Himmel, hav, skrenter, fjell, dype skoger og fossefall. En herlighet av duft og synsinntrykk. Velkommen til en vandring på Amalfikysten.

Blogg for dag 1 til 5 på Amalfikysten

Turen til Amalfi hadde Vibeke fortalt masse om og vi gledet oss til å oppleve nye mål og steder for våre vandreturer.

 

Tankene fløt rundt Napoli, Amalfikysten, sitroner og vet ikke hva. Bare navnet, Napoli, ga meg vibrasjoner, historie, vulkanutbrudd fra Vesuvio 1.277 moh, Pompeii, korrekturlesing av boken til Vibeke, mafia, søppelkrig, NRK serie av Berulfsen om «tyver og kjeltringer», men dog med en fantastisk historie.  Først greskinspirert før romerne overtok ca år 210 før Kristus. Syd på fastlandet finnes noen meget godt bevarte greske ruiner, i Paestum. På Sardinia og Sicilia finner vi også flere ruiner fra grekerne, mens vi nordover finner mange romerske ruiner og byggverk.

I Napoli ble pizzaen oppfunnet og kalt pizza fritta, stekt pizza.

Vår taxisjåfør fra flyplassen fortalte om dyrking av de beste tomater som finnes, San Marzano tomater, basilikum og ikke minst sitroner. Vindyrking drives det også med i noen usannsynlig bratte skråninger hvor alt blir gjort «a mano»-for hånd. 4×4 eller 4×6 fungerer ikke! Campania Felix var det latinske navnet på området, frodig landskap.

Vi ankom Minori etter en liten time oppover fjellveier som ville gjort Trollstigen misunnelig…. og på vei nedover til sjøen åpenbarte det seg to små byer, klemt inne mellom ville åskanter og fjell, Maiori og Minori. Eller Rheginna Maior og Rheginne Minor, trolig etablert av etruskerne før romerne overtok herredømmet ca 2-300 år før Kristus. Byene ble benyttet av rike romere som rekreasjonssted. I Minori er det gravd ut deler av en gammel bosetning, Villa Romana, som er vel verdt et besøk.

Området er preget av bratte skrenter og skråninger, hvor det dyrkes sitroner, vindruer, tomater, auberginer og masse annet i kjøkkenhager anlagt i terrasser oppover. Det finnes knapt en kvadratmeter som det ikke dyrkes noe på, må i så fall være stein eller fjell.

Dagstur nr 1.

 

Vår første dagstur ble fra Minori til Ravello, via den øvre stien, som er noe lengre enn den nedre veien, som er et alternativ. Opp fra hotellet i ca 200 m, så begynte trappene, i alt ca 3.500 trapper. Første gang på lenge fikk jeg se Vibeke dyvåt av svette, etterhvert som vi jobbet oss oppover trappene mot Ravello. Av og til tok vi noen pauser og hvilken utsikt vi fikk. Fantastiske åskammer, kledd med sitrontrær, vindruer, fiken og alle Italias urter som vokser vilt.

 

Minori ble etterhvert en liten by langt der nede i kanten av sjøen som strakk seg så langt vi kunne se, helt ut til Salerno. Nydelig vær, fin temperatur og ca kl 10, ankom vi Ravello. En liten by langt oppe i fjellsidene, med unike produsenter av keramikk og historisk sus. Svenske Greta Garbo, en filmskuespillerinne som gjorde suksess i Hollywood og ble verdenskjent, «gjemte» seg bort i Ravello.

 

Et sted som tar pusten fra deg, selvfølgelig pga alle trappene oppover, som vi fikk igjen, men også når du kommer ut på Piazza Duomo. Rent, pent og en stille atmosfære uten biler, med små kafeer, restauranter, keramikk produsenter og butikker.

Et besøk til Villa Cimbrone er et must, eller Villa Rufolo. Å se statuer som er over 2000 år gamle, en park som ivaretas på beste måte og en utsiktsterrasse, som ja, nettopp_tar puuuuusten fra deg var fantastisk. Terrassen har vid utsikt fra Salerno og mot Amalfi og videre.

 

 

 

Fra Villa Cimbrone gikk stien og trapper nedover, nedover, nedover og nedover til Atrani og Amalfi.

Atrani var koselig, men Amalfi ble et lite «sjokk». En relativt liten by, full av turister og mye eksos nede ved havnen, hvor bussene til småbyene og til Praiano, Positano og Sorrento ventet.

 

Cabriolet faktoren var høy og utslippene av ikke riktig justerte forgassere på eldre Triumpher og Ferrarier, rev i nesen vår, som til nå hadde vært preget av fjell og lukten av frukt og grønnsaks dyrking og esler.

En forfriskende båttur tilbake til Minori før middag og en Lemon Spritz ventet.

Dagstur nr 2.

Tur fra Minori opp Valle del Sambuco til ca 580 moh og via Sentiero dei Limone til Maiori og Minori.

 

Dagen ble en stor opplevelse med en vandring oppover trapper forbi gamle papirmøller og langs elven Sambuco. Fra sjøen og opp til 580 moh kjennes godt og med solen i ryggen deler av etappen ble det nok en gang svettet rikelig. På vestsiden av dalen, overalt hvor det er mulig å dyrke jorden, er hver kvadratmeter plantet. Sitrustrær, druer, kastanjer, tomater, auberginer, små kjøkkenhager, ispedd noen bed med blomster og krydder.

Stien endres etter jordsmonnet. Fra å vandre i et kulturlandskap ispedd regnskog, ender vi høyere opp, vi opplever utsikten over landskapet og ser kysten, før vi vandrer ned på den andre siden av dalen. Der hvor solen ikke slipper til. Nøttetrær, alpefioler og smågriser. Ja – det er sesong for de stille smågriser, som får italienere til å juble og slå kolbøtte.  Porcino er steinsopp som italienere drømmer om å jakte på og for mange den eneste grunnen til at de går i skogen.

Flere steder er stien dekket av et grønt tak, det dufter grønt og det er vakkert.

 

Å telle trappetrinn nedover sluttet vi med, da vi måtte konsentrere oss om landskapet. Vi nærmet oss Sentiero dei Limone, sitronstien.

Et område bestående bare av sitrondyrking og produksjon av Limoncello i de steile skråningene ned mot kyststripen. Skulle vi tatt med de sitronen vi kjøper i butikkene her hjemme, ville amalfitanerne ledd og kalt det sitronbabyer. Her er sitronene store, noen så store som honningmeloner og fruktkjøttet smaker så enormt godt.

En hyggelig avslutning på dagens tur.

 

Dagstur nr 3. Minuta-Valle delle Ferriere-San Lazzaro, Agerola.

 

 

 

Hvor mye energi bruker et menneske på 100 kg å forflytte sitt legeme en høydemeter? I dag opp 800 høydemetre fordelt over et ukjent antall trapper med esel- og geitemøkk og opp og ned enda flere høydemetre før vi tilslutt «landet» i San Lazzaro på et super hyggelig sen lunsj sted.

 

Starten ble igjen tøff, men nå hadde vi fått god trening, med disse trappene fra Minuta og opp til himmelen, før stien/veien bredte seg ut og faktisk klorte seg fast til fjellveggene innover dalen Valle del Ferriere.

En spektakulær sti, tidvis bred og tidvis smal, med utsikt og fjell massiver som du bare kan drømme om. Etter trappeoppstigningen fikk vi en flott utsikt til Ravello, Scala, Amalfi, Atrani, Minori, Maiori og helt til Salerno. Stedvis var stien «luftig», dvs flere hundre meter rett ned på vår venstre side, men likevel bred nok til at vi følte oss trygge.

Innerst i dalen, før vi skulle ta vestsiden videre, var det et flott «fosse»fall (nå bekk) overdekket av et grønt «teppe» av trær og busker og med en nydelig stillhet. Bare sildringen fra bekken og en og annen mekring av geitene som vandret rundt i fjellsidene, var å høre.

Østsiden av dalen hadde vært åpen og med noen enorme fjell og med en sti hugget inn i sidene. Stien på vestsiden var mer for fjellgeiter, men vi klarte det uten problemer. Helt annerledes, villere, frodigere, brattere, nydelige blomster, urter og faktisk traff vi på en del folk i dag. Rundt en sving dukket plutselig en gjeter opp og gikk etter sine geiter. 30 minutter senere hadde han fått følge av sin kamerat på et esel og de fikk med seg geitene i et «vilt» tempo på denne smale stien.

Merkingen av stiene er bra, takket være Club Alpine Italia, CAI. Det lett gjenkjennelige røde og hvite merket synes godt.

Hvilken åpenbaring vi fikk da vi krysset et steinpass på toppen. Åpent terreng og sjøen med sine små byer langs kyststripen så langt vi kunne se. En dukkert hadde vært perfekt på toppen, der vi stod gjennomvåte av svette. Vann og mer vann samt en halv energibar ble fordelt mellom Vibeke og meg. Stien begynte å gå nedover og plutselig dukket en italiener opp utenfor stien. Ah, porcelini jakt, sa Vibeke på italiensk og han ble så forbauset. Han viste oss sekken og de flotte steinsoppene han hadde funnet. Kom innom i kveld for et glass vin på vår familierestaurant, Mare & Monti, inviterte han, vi åpner kl 20. Soppen bruker vi til eksempelvis Ravioli og pasta med steinsoppsaus. Vibeke nikket henført og snakket videre på italiensk.

Her var stien igjen åpen og bred og før nedstigningen begynte til San Lassaro støtte vi på et bilvrak av en gammel Fiat, på det flotteste utsiktspunktet som finnes langs kysten! Senere på lunsjrestauranten fortalte Enzo, eieren, oss at den ble slept dit med tømmerwire for nettopp å lage et utsiktspunkt som folk husker.

450 trappetrinn og noen få hundre meter gjennom bebyggelsen i San Lassaro med kiwi, vindruer, kjærlighetsfrukt, sitroner og uendelige blomsterrekker, før vi stoppet på Leonardo’s og fikk en superdeilig lunsj. Caprese (tomater og buffaloost), Pasta med steinsopp og skiver av tunfisk med hjemmelaget brød, lokal vin til Euro 2,50 for en 0,5 liter og vann. Herlig.

Kl 16 ble det buss, langs rally Amalfi svingete veier med en bred buss som tok det meste av veien. Spennende opplevelse med vindu ut mot ravinene og 3-400 meter ned på siden og en buss sjåfør som tutet og kjørte som ja, nettopp; en italiener.

Deilig båttur hjem til hotellet og Minori fra Amalfi by kronet nok en spennende, luftig, begivenhetsrik vandringstur i et herlig terreng, som skapt for fjellgeiter, eller FemiRUN som det også heter.

 

Dagstur nr 4. Bomerano, Agerola – Sentiero degli Dei – Nocelle – Positano

Vi tok båten tidlig fra Minori via Amalfi og til Positano. Byen som er anlagt i terrasser oppover fjellsiden med sine fargerike hus og hoteller. En 10 min gange oppover i byen til vårt hotell med super utsikt over bukten. Avleverte baggasjen og tok en buss opp til Nocelle, ca 400 moh på noe som opplevdes som en evig sving, knapt en rett strekning. Her begynner Sentiero degli Dei, «gudenes sti».

I gamle dager var de menneskene som bodde oppe i fjellene avhengig av å bytte varer og tjenester med menneskene ved kysten. Fjellfolket hadde kuer og geiter og byttet melk, smør og ost med sjøfolket som bød på fisk, sitroner og papir.

 

For hundre år siden var fjellsidene dekket av terrasser, men etter hvert som den industrielle revolusjon gjorde livet lettere andre steder, ble det ikke lettere her. De unge flyttet ut og terrassene ble overvokst av trær. Livet har etter hvert vendt tilbake og det er marked for vin, tomater, sitroner, løk og andre grønnsaker. Bøndene som bor her mener renessansen har gitt et bedre liv i de bratte fjellsidene.

Stien som går fra Nocelle er bred og fin, stedvis steinete og støvete, men det er meget fint å gå her. Selv om enkelte steder byr på spektakulær utsikt og med fritt fall på 3-400 meter, er det helt ufarlig så lenge du holder deg på merket sti. Å stå ved starten av stien og se bortover fjellmassivet mot Praiano, som er en av sluttmålene for denne stien, er det ufattelig å skjønne hvor denne stien går. Denne er etablert av fjellbøndene på vei til kysten for å bytte sine varer, fraktet på esel, muldyr og hest. Etter hvert som vi beveget oss dukket mer og mer av stien opp, utrolig laget i fjellsidene. Utsikten til Positano, Praiano og noen små øyer, Le Galli, er enorm. Flere steder underveis er det laget et bord hvor du kan slappe av og spise nisten og nyte litt drikke. Drikke er et must, i dag en temperatur på 28 grader, så det er lunt.

Ved nedstigningen til Praiano, fortsetter stien videre oppover og nordvestover mot Bomerano i Agerola, som vi tok videre. Ekstreme terrasser bygget for dyrking og fjellsiden er benyttet som vegg nr fire. Spektakulær utsikt og et enormt arbeide i å anlegge trappetrinn på de bratteste partiene.

Etter 2,5 times vandring ankom vi Bomerano, en søvnig landsby oppe i fjellene og god mat på den ene restauranten som var åpen i siesta tiden. Buss videre til Amalfi og båt tilbake til Positano.

Dagstur nr 5. Positano-Sant`Agata sui Due Golfi, Fattoria Terranova-Sorrento.

På den ene siden Golfo di Salerno og på den andre siden Golfo di Napoli, ligger Sant`Agata og vårt siste overnattingssted på denne turen.

En agriturismo i famile-eie med røtter tilbake til 1400-tallet. En oase, overfylt av blomster, grønnsaker, oliventrær, sitroner, tomater og en eiendom bygget over flere terrasserte plan.

 

Turen gikk fra Positano med taxi, men vi har funnet og planlagt en sti å gå fra Positano på ca 18 km. En tur som begynner bratt, lyder kjent det, og som fra ca 800 moh beveger seg bortover en fjellrygg som sakte skråner ned mot 500 moh og gjennom en stor pinjeskog frem til Sant`Agata. Fra Agriturismo Fattoria Terranova gikk vi 4,5 km på en sti og trappetrinn ned til Sorrento by hvor utsikten til Napoli og Vesuvio er enorm. Å komme ut i hovedgaten, som er mest trafikkert, ettersom du ikke får kjøre i «gamle» sentrum av Sorrento, ble en brå overgang for oss. Imidlertid tok vi korteste vei ned til havnen med fergeforbindelser til hele Amalfikysten, inkludert Capri og Ischia. Deilig med salt sjøluft. Å vandre gatelangs i Sorrento byr på mange inntrykk; historisk gamle bygg og murer, nye flotte hoteller, turister, fastboende, unge og eldre, småbutikker, kafèer, restauranter og barer hvor du kan nyte lokal mat og vin.

Lunsjen bestod av Caprese, tomater og buffalo mozzarella fra distriktet, kjøttboller i tomatsaus fra Napoli og spaghetti Vongole (hjerteskjell og blåskjell), selvfølgelig med husets lokale vin som passer så utrolig godt til matens smaker.

Meningen var å ta bussen hjem til agriturismoen, men vi ville svi av noen kalorier ekstra før kveldens store avslutnings middag.  En varm, svett og fin tur oppover og oppover alle trappene og bakkene.

Agriturismo Fattoria Terranova eies av 6 søsken, 3 brødre og 3 søstre, hvorav et sett med tvillinger. Far drev blomsterbutikk i Sorrento og mor var tilstede på kjøkkenet sammen med bestemors oppskrifter. Det drives kun av 2 av søsknene, Luigi og Rossella, varme og hyggelige mennesker som vi fortalte om hva og hvem vi var og formålet med turen. Et godt møte som kanskje gir grunnlag for nye besøk her til neste år.

Fra Villa Cimbrone gikk stien og trapper nedover, nedover, nedover og nedover til Antri og Amalfi.

Vi inntok en Lemon Spritz før middag som ble satt sammen av Luigi. Bestod av antipasto; caprese (tomat, mozzarella og basilikum), polpetini (napolitanske kjøttboller), egen laget ost, primi; små spaghetti i krydret tomatsaus, secondo; grillet sverdfisk og til dolce; et utvalg av ulike desserter fra stedet. Til maten en spumante fra egen gård, som passet perfekt til maten.

Akkompagnert av musikk og feststemte mennesker som feiret bryllup på napoletansk vis mellom brudgom fra Napoli og brud fra Nederland, inntok vi etter hvert sengen i camera Olivo.

Avslutning

Neste morgen etter frokost ble vi hentet av Monica, en lokal sjåfør som kjørte oss til Napoli. En forfriskende tur med mye snakk og latter. En herlig sprudlende dame som snakket på inn- og utpust på italiensk og engelsk/italiensk. Faren hadde kjørt turistbuss i 30 år og hadde fortalt hvor fantastisk vakkert det var i Norge. Hun kom med hele sin slekt, via bestemor fra Sveits og bestefar fra Napoli og masse masse mer.

Utsikten over Golfo di Napoli til Capri og Ischia ute i havet og Vesuvio med Pompeii ved sin fot på fastlandet var en super avslutning på turen der vi trillet mot Napoli Capodichino Airport på vei hjem til Norge etter utrolig mange flotte opplevelser langs Amalfikysten.

Velkommen til tur med oss dit i mars og

oktober 2019.

De beste periodene for å besøke Amalfikysten er i september og oktober, samt mars, april og mai. Temperaturen er som en god norsk sommer og sjøtemperaturen er bra nok.

Maten er variert og spesielt anbefales all sjømat, inklusive spaghetti Vongole (med hjerteskjell og blåskjell), samt tomater, mozarella  og auberginer. Av kjøtt finnes det mye; bl a napolitanske kjøttboller fritert eller med tomatsaus og grillet salsica. Pizza kan absolutt anbefales.

Informasjonen legger ut på:  FemiRUN.no

og på Facebooksiden: Femirun Eventyr Vandring med Mat & Vin Løpereiser Maraton

Med ønske om en aktiv og god uke 🙂

Aage & Vibeke

FemiRUN & GUTTA@løper

#FemiRUN #GUTTAløper #ArconNorway #CraftSportswearNOR

NB! Er du med i FB gruppenene GUTTA@løper eller FemiRUN får du 25% på all handel på CRAFT.no Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no
FemiRUN kvinner får 20% på Femarelle / Arcon. Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no

Athen Maraton, alle maratonløps mor og perfekt for deg som vil vandre i Pheidippidis spor eller løpe for å perse, 5 km, 10 km eller maraton. Arrangementsdag: 11. november 2018. Påmelding, les mer: Klikk her 

Vakker vandring i Toscanas natur, historie, mat & vin 23.-30. oktober (7 netter) Påmelding, les mer: Klikk her

Velkommen til spennende Madrid, april 2019. Byen har mange opplevelser å by på, enten du er opptatt av å vandre, løpe 10 km, halvmaraton, maraton, eller liker å oppleve kunst, shopping eller mat. Les mer: Klikk her

Velkommen til FemiRUNs Facebookgruppe : FemiRUN -FemiROMA

Velkommen til Facebookgruppen: GUTTA@løper

Trenger du å bli inspirert og motivert til å trene
deg opp til å nå dine mål, takle motgang og skape et overskudd og livsglede?

FEMIROMA TIL FEMIRUN
FORFATTER: VIBEKE BJERG

BOKEN INNEHOLDER TRENINGSPROGRAM MED TRE UTVIKLINGSNIVÅER:
– På vei ut av sofaen
– På vei mot løperytmen
– På vei mot maraton.

KR 119
Link: https://pregomobile.no/produkt/femiroma/

 

Sambuco, svarthyll, en likør og i dag vårt delmål, en fjelltopp.

Sambuco, svarthyll, en likør og i dag vårt delmål, en fjelltopp.

 

Langt i det fjerne fra hotellets terrasse kunne vi skimte toppen av et fjell vi skulle bestige, deretter til Maiori, nabolandsbyen som skulle være vårt mål og stedet vi skulle nyte lunsj.

Morgenstund med stell av føtter som ble smurt inn med krem, så gode løpesokker og et par godt tilpassede joggesko som har over 600 kilometer fartstid som sitter støpt på sin siste reise, en vandring i landskapet ved Amalfikysten.

 

 

Skoene har vel luktet bedre, men nå er det frokosten som dufter. En italiensk god frokost med nybakt brød, rundstykker,  pålegg, meeeengder med nydelige kaker og frukt .

Fornuften sier en skive med pålegg. OK, en skive blir spist og så bestemors kaker, fylte kaker. Den perfekte frokost i magen og sekken er fylt med vann og vi er klare for en ny og fantastisk dag med spennende utfordringer.

Minori er blitt vår by, en by for de som ønsker å delta i et italiensk liv, hvor du på en handletur til en middag kan gå til bakeren, konditoren, fiskemannen, slakteren eller ostemannen. Folk smiler og hilser, et sted for oss som liker roen og ikke fokus på natteliv.

Starten av vandringen er alltid like fornøyelig, finner vi stien?

I dag som alle andre dager fant vi stien, noen små omveier, av og til litt usikker på om akkurat den vi valgte var rett. Men hva gjør det, vi er på vei mot en fjelltopp og siden en bukt med en vakker by og en lunsj som venter.

Vi gikk motstrøms av elven Sambuco. En elv som slynger seg i et kulturlandskap, ispedd et preg av regnskog.

 

Stier som slynger seg oppover langs terrasserte  skråninger. Stier, med trapper-eller er det trapper med sti.

Hvor det er mulig å drive jorden er hver kvadratmeter plantet. Sitrustrær, druer, kastanjer, tomater, auberginer, små kjøkkenhager, ispedd noen bed med blomster og krydder.

Vi blir ydmyke, plassen de dyrker på er terrasser som ofte ikke er dypere en litt over en meter.

Grønt med en duft av honning, sitrus, krydder og grønt blir av og til krydret av lukten av hest, esel og muldyret “eksos”.

 

Vi går forbi små gårder hvor det eneste fremkomstmiddelet er å gå. Frakt foregår med hest, esel og muldyr.

Fuglesang, hanegal, vrinsk av hest, “latter” fra esel og muldyr, små gårdshunder gjør og geitenes mekring blander seg med vindens lyd og klokkeklang fra kirkene. Vi blir møtt av logrende og lett bjeffende hunder og menneskene vi møter ønsker oss med et smil velkommen med buongiorno, før de undrende spør hva vi holder på med og hvor vi skal.

De rister på hodet og ønsker oss god vandring med et nytt og bredere smil.

Nye trapper, stiene endrer seg, noen ganger belagt med sten, andre ganger som en sti som nesten er grodd i gjen. Alt er i endring, vi ser det tar godt vare på vannet. Bekker demmes opp og overskuddsvannet blir demmet opp.

Små brune perler ligger ofte på bakken og der står en liten flokk av geiter. Vi smiler og ler høyt og ekkoet er ciao, nede i krattet. Der står en gjeter på sikkert 80 år og smiler tannløst, samtidig som hans små gjeterhunder på ca. 8 kilo kommer oss logrende i møte og slikker oss på svette legger og elsker at vi klapper dem.

Et lite øyeblikk av kjærlighet.

Stien endres etter jordsmonnet. Fra å vandre i et kulturlandskap ispedd regnskog, ender vi høyere opp, vi opplever utsikten over landskapet og ser kysten, før vi vandrer ned på den andre siden av dalen. Der hvor solen ikke slipper til. Nøttetrær, alpefioler og smågriser. Ja – det er sesong for de stille smågriser, som får italienere til å juble og slå kolbøtte.  Porcino er steinsopp som italienere drømmer om å jakte på og for mange den eneste grunnen til at de går i skogen.

Flere steder er stien dekket av et grønt tak, det dufter grønt og det er vakkert.

 

Oppover, videre oppover og så – åhhhhh for en utsikt, vi ser fjellene og havet og kjenner en salt vind møte oss.

Nå er stien eller, trappen nedover og for første gang opplever vi nåletrær, Pinje. Duften av nåletrær, varm jord og salt blir overtatt av sitrusduften, ispedd søte druer og fiken.

Vi er nå kommet ned til sitrustien, Sentiero dei Limone. Sitroner over nesten alt. Stien fører oss til Maiori, storesøsteren til Minori.

 

En deilig vandring på 13 kilometer i skiftende og nydelige omgivelser.

Nå var det vår jakt på spisested og  vi fant restauranten hvor fiskeretten og vinen fikk våre smil enda større mens føttene fikk hvile.

 

Hva gjør man etter en god middag og en fantastisk tur, da tar man bena fatt og går “hjem” til vår by og vårt deilige hotell og en tur på stranden med en deilig dukkert.

På hotellet ble vi ønsket velkommen av bestemødrene og lille Antonio.

Vi lever, smiler og har opplevd flotte nyanser av historie, jordbruk, menneskers innsats i å ta frem fantastiske jordbruksprodukter, natur, fantastiske mennesker, nydelig mat – Glede, smil og kjærlighet <3

 

Ønsker dere alle velkommen til morgendagens tur.

Aage & Vibeke

FemiRUN & GUTTA@løper

#FemiRUN #GUTTAløper #ArconNorway #CraftSportswearNOR

NB! Er du med i FB gruppenene GUTTA@løper eller FemiRUN får du 25% på all handel på CRAFT.no Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no
FemiRUN kvinner får 20% på Femarelle / Arcon. Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no

Athen Maraton, alle maratonløps mor og perfekt for deg som vil vandre i Pheidippidis spor eller løpe for å perse, 5 km, 10 km eller maraton. Arrangementsdag: 11. november 2018. Påmelding, les mer: Klikk her 

Vakker vandring i Toscanas natur, historie, mat & vin 23.-30. oktober (7 netter) Påmelding, les mer: Klikk her

Velkommen til spennende Madrid, april 2019. Byen har mange opplevelser å by på, enten du er opptatt av å vandre, løpe 10 km, halvmaraton, maraton, eller liker å oppleve kunst, shopping eller mat. Les mer: Klikk her

Velkommen til FemiRUNs Facebookgruppe : FemiRUN -FemiROMA

Velkommen til Facebookgruppen: GUTTA@løper

Trenger du å bli inspirert og motivert til å trene
deg opp til å nå dine mål, takle motgang og skape et overskudd og livsglede?

FEMIROMA TIL FEMIRUN
FORFATTER: VIBEKE BJERG

BOKEN INNEHOLDER TRENINGSPROGRAM MED TRE UTVIKLINGSNIVÅER:
– På vei ut av sofaen
– På vei mot løperytmen
– På vei mot maraton.

KR 119
Link: https://pregomobile.no/produkt/femiroma/

 

Jeg hadde sovet godt, drømt om Montepulciano og distriktets viner og var våken da alarmen fra min mobiltelefon sang ut «Shine on you crazy diamond».

Dag 5, MONTEPULCIANO

 

Mmmmmm, bare ordet, Montepulciano, Brunello, Vino Nobile, mmmmmm…

Jeg hadde sovet godt, drømt om Montepulciano og distriktets viner og var våken da alarmen fra min mobiltelefon sang ut «Shine on you crazy diamond». Yes! Klar for frokost og så frem til vinsmaking og piknik med distriktets oster.

Først frokost og kaffe, og i god tid før transporten til Montepulciano kom, satt vi i resepsjonen. Underveis begynte det å regne, men det var greit. Vi hadde vandret over 130 km i et fantastisk vær, nydelig temperatur, terreng og nydt alt Toscana kan by på.

 

 

 

 

 

 

Foto: Gro Anundskaas

Det var 1.mai og stor fest i Italia. Arbeidernes dag. Da er det fest, ingen vil jobbe, bare kose seg. Det var et stort marked med salg av alle mulige saker, skinker, ost, oliven, vesker, jakker, gardiner, biler, klær etc.etc.

Foto: Gro Anundskaas

 

 

Vi vandret oppover og kikket i butikkvinduene, i små smug, innom vinhandlere, små kaffebarer, ivrige iskremselgere, små og store kirker og alt som Montepulciano ellers har å by på.

 

 

Foto: Gro Anundskaas

 

Foto: Gro Anundskaas

 

 

 

Vi skulle møtes ved Cantina Gattavecchi, et sted Vibeke kjente til fra tidligere, kl 11 for vinsmaking.

 

 

 

 

 

 

Først fikk vi servert Rosso di Montepulciano DOC, lagret 8 måneder, med 90% Sangiovese eller Prugnolo Gentile på italiensk, og 10% Canaiolo Nero druer. Deretter en Vino Nobile di Montepulciano DOCG, lagret i 24 måneder for så å smake «smykket»/diamanten; Vino Nobile di Montepulciano Riserva DOCG, lagret i 30 måneder. Som alltid, var det forskjell på hvem som likte hva best. Der er smaken som vi vet, delt. Min favoritt var nr 3. Andre synes nr 2 var best. Slik er det med vin.

 

Nå vet jeg, helt tilbake til det 16.århundre, er vin fra Montepulciano kjent som «perfect, as the wines of the Lords og Montepulciano is the King of every wine. Utrolig. Voltaire, Candide og Thomas Jefferson lovpriset denne vinen. Hit skulle vi for å smake på og ta del i en historie.

De hadde satt frem et spyttebeger for å spytte ut vinen før neste kom på bordet. Hm, tror ikke den ble brukt….

 

 

 

 

 

 

Det ble handlet både vin, olivenolje og trøffelolje før vi satte kursen for Caseificio Cugusi Silvana, for piknik med distriktets oster og vin.

En liten spasertur på små korte 3 kilometer. I lett duskregn og fin temperatur ankom vi gården, som har fått pris for verdens beste Pecorino ost.

 

Foto: Tove Heidi Brunes

 

Foto: Tove Heidi Brunes

Vi hadde bestilt ulike sorter og i to piknik kurver fikk vi ost, vin, vinglass, bestikk, brød og servietter.

Alt bare helt nydelig og så godt. Tenk, å sitte midt ute i DET landskapet og nyte godt selskap, gode oster og tilbehør. Noen likte Pecorino med trøffel best, andre Pecorino i vellagret versjon. Felles var at dette ble en ettermiddag utenom det vanlige; helt deilig ekstraordinær og med masse latter.

 

 

Foto: Gro

Taxien kom rundt kl 15 og vi skulle videre til Medici-enes hjemland, Firenze. En mellomstor by med en rik historie.

 

 

I morgen fortsetter bloggen og opplevelsene i Firenze, samt en liste over dyr vi så på veien, ikke de vi innbilte oss eller ble skremt av at vi hørte…..

God lesing.

Vibeke og Aage

Vakker vandring i Toscanas natur, historie, mat & vin 23.-30. oktober (7 netter) Påmelding, les mer: Klikk her

Velkommen til spennende Madrid, april 2019. Byen har mange opplevelser å by på, enten du er opptatt av å vandre, løpe 10 km, halvmaraton, maraton, eller liker å oppleve kunst, shopping eller mat. Les mer: Klikk her

Velkommen til FemiRUNs Facebookgruppe : FemiRUN -FemiROMA

Velkommen til Facebookgruppen: GUTTA@løper

FemiROMA til FemiRUN – Boken med treningsprogram, inspirasjon og motivasjon: Link – Kjøpe boken        

Her kan du lese om FemiRUNs reiser: Bli med på et livseventyr, en reise med FemiRUN

 

En natt med fullmåne, kirkeklokker, småfulle og skravlete motorsyklister …. Plutselig er klokken 6, god morgen, en ny dag, en ny vandring, nye inntrykk og nye kilometere skal vandres.

Dag 4, Montisi til Pienza og San Quirico d’Orcia

 

Ding….hva, hvor mye er klokken? Halv ett…… Vi hadde ligget våken etter at vi hadde lagt oss, da noen motorsyklister som hadde parkert rett utenfor hotellet og restauranten startet sine tunge og bråkete doninger. Høyt innslag av tatoveringer, skjegg og ølmager på disse bikerne, som tydeligvis fenget interessen hos noen…..Må det bråke slik?……..

Ding, ding, ding…., hva er klokken? Den er tre «gryntet» det ved siden av meg…. Æsj, dette blir en natt med lite søvn… Etter hvert sovnet vi og våknet av 6 ding…….klokken er 6, god morgen, en ny dag, en ny vandring, nye inntrykk og nye kilometere skal vandres.

Etter å ha hørt på alle disse klemtene fra kirkeklokken i Montisi gjennom natten med den rosa fullmånen, var det tidlig opp for å dusje, pakke og gå en runde i byen før frokost. Vann måtte handles sammen med litt frukt.

Frokosten var bra, variert og godt pålegg.

Castelmuzio

I dag skulle vi videre fra Montisi via Castelmuzo til Pienza, en distanse på ca 13 km.

Pienza

Der skulle vi spise lunsj før siste del av etappen, små 7 km, over den lange, hvite veien som slynget seg gjennom ulike enger til San Quirico d’Orcia.

San Quirico d’Orcia

Været var pent og ca 16 grader ved start. Senere utover dagen ble det bare varmere og varmere, ca 22-24 grader.

Foto: Gro Anundskaas

Fra Montisi gikk vi en lett stigning opp til Castelmuzo, nok en middelalderby med røtter og beskrevet i skrifter fra 1200-tallet.

Foto: Tove Heidi Brunes

Terrenget er preget av olivenlunder, de er viden kjent for sin olivenolje, vingårder og mange cypresser.

Foto: Gro Anundskaas

Samtalene gikk ivrig i gruppen og fotoapparatene og mobilkameraene klikket ustanselig. I utkanten av Castelmuzo fikk vi se Pienza i horisonten, med sine velkjente tårn.

Alltid inspirerende å se delmålet for turen.

Foto: Gro Anundskaas

Et par fra gruppen var ivrige etter å legge noen kilometer bak seg og «klarte» ikke vente på alle.

Foto: Gro Anundskaas

Aage sa at ned bakken om 100 meter skal vi til høyre ved skiltet mot Pienza. Tone-Christine og Tove Heidi, Steigens store datter, med sine lune kommentarer, la i vei.

Foto: Gro Anundskaas

Da Vibeke og Gro joinet gruppen etter ett minutt eller to -i ivrig samtale om blomster, bier, byggemetoder og kirker, var T-C og TH allerede forsvunnet ned bakken.

En liten vannpause og så fortsatte vi andre. Da vi kom til veikrysset, fortsatte Jane rett frem, inntil Aage spurte om vi ikke skulle til høyre? Muntre og glade fortsatte vi ned til høyre i retning Pienza. En liten tanke, om at våre to i front, antakelig også hadde fortsatt rett fram og ikke tatt til høyre, kom snikende. Vi fortsatte nedover og på en lang rett strekning så vi ikke ferten av de to.

 

Foto: Tove Heidi Brunes

Vi prøvde å ringe, uten resultat. Mobildekning i dette landskapet er så som så. I veikanten myldret det av blomster i alle farger og størrelser og noen steder viste gulfargen seg, kjent som Sienna-gul, mellom steiner fra etruskernes tid. Vi vandret nedover og etter en 10 minutters tid ringte telefonen. Da var det Tone-Christine som funderte på om vi snart kom? Feilnavigeringen ble kort ryddet opp i og de snudde for å komme etter oss. Tove Heidi tok et fantastisk bilde, se nedenfor.

 

Foto: Tove Heidi Brunes

Det var på denne strekningen i fjor at Vibeke fortalte Aage om fenikkel som vokste vilt i veikanten, om fikentrær som var overalt, om plommer, blomster og andre urter som innbyggerne kan plukke vilt i naturen til middagen. De behøver slett ikke dra på Rema 1000 eller Meny for å kjøpe urter. Herlig.

 

En eldre kunstner hadde stilt ut sine verk på uthusveggen sin og spurte om vi var på vei til Santa Anna in Camprena, et kloster som ligger nydelig til på høyden.

Italienerne, som flere andre, liker ikke å gå og slett ikke lange turer i naturen. De har da bil……. De som går slik vi gjør, er enten pilgrimer på Via Francigena eller på vei til en eller annen kirke eller et kloster….. Da vi forteller om dagsetappene til fots, per piedi, himles det med øyne og mama mia mumles i flertall.

Øynene blir ikke «mette», lagringskapasiteten på mobilkameraene utfordres og superlativene flommer om det bølgende landskapet som hele tiden endrer karakter i takt med solen og naturens utallige fargenyanser.

En flott gruppe med damer, gode samtaler, herlig humør, lune kommentarer og alltid et smil på lur, bidrar til at kilometerne går raskt unna. Ingen andre plager enn noen små blemmer, en fot som er øm, en hofte som blir bedre og et kne som hilser på. Gode sko er nødvendig, det er alle enige om. Da vi mennesker er forskjellige, selvfølgelig også i føttene, finnes det i gruppen joggesko fra Adidas, New Balance, Hoka, Asics, Craft, Mizuno og Brooks. Fellesnevneren er stabil, god demping og selvfølgelig passer foten din.

 

Lett støvet av Sienagult støv

Pienza, byen med sine karakteristiske tårn fra middelalderen nærmet seg og vi hadde bare 2-3 små kilometere oppover før vi kunne nyte en velfortjent lunsj.

 

Pienza het tidligere Corsignano og var en liten, fattig og kjedelig landsby. Enea Silvio Piccolomini (1405-1464), som i 1456 ble valgt til Pave med navnet Pius II, ga Bernardo Rosselino i oppdrag å fornye byen mellom 1459-1462 og ga den deretter navn etter sin sønn. Dessverre døde Pius II i 1464. En intellektuell mann, en god taler og diplomat og preget av sitt humanistiske syn arbeidet han for avvikling av slaveriet og forfølgelsen av jøder. Han var den eneste Paven som har skrevet om sitt embete, i Commentari.

Pienza er kjent for sin Pecorino ost, lokalt navn cacio, laget av sauemelk og som finnes hovedsakelig i 5 varianter; fersk (lagret under 30 dager), semi-lagret (opp til 60 d), lagret (6-18 mnd), gjæret (6-18 mnd og i tette bokser med ulike blader for smakens skyld) og krydret (60 d til 18 mnd med pepper, chili eller trøffel). Et absolutt must å smake….mmmmmm…….. I september hvert år er det egen Pecorino festival med konkurranse, trilling av ost for å se hvem som er best.

Foto: Gro Anundskaas

Lunsjen som ble inntatt på torget bak Palazzo Communale, var gnocchi bestående av rødbete, valnøtter, honning, blåskimmelost og strø av valmuefrø og lokal vin. Gnocchi MÅ uttales uten g, altså nåkki, gjerne med litt nasal lyd….

 

Italiensk is, gelato, må man bare smake og en runde i byen med sin spesielle historie ble unnagjort før dagens siste del skulle vandres.

Foto: Gro Anundskaas
Foto: Gro Anundskaas

 

Foto: Gro Anundskaas

Fra Porta al Prato (1300-tallet), østlige byport, vandret vi noen små hundre meter før vi kom ut på en fantastisk grus/gress vei som slynget seg opp og ned og hit og dit på vei til San Quirico d’Orcia. Val d’Orcia kom i 2004 på Unescos verdensarvliste.

 

 

Toscanas høyeste fjell, som vi har hatt med oss hele veien er Monte Amiata på 1738 moh og har kommet med på mange bilder.

 

 

Uten tvil er denne etappen en de flotteste, selv om hver etappe har sin egen karakter og unike rikdom av planter og dyrket mark. Sanseinntrykk som sitter lenge.

 

 

Halvveis passerte vi en liten gravplass, kirke hvor Iris Cutting og Antonio Origo er gravlagt. Ikke er den gammel (1932) eller ekstraordinær, men folk tar søndagsturen hit eller fridagen sin og nyter området rundt.  Iris er kjent for sin kulturelle og kosmopolitiske oppvekst i Firenze, de kjøpte Villa Medici, og som giftet seg med sin Antonio. De gjorde en stor innsats for barn og flyktninger under den andre verdenskrig og brukte tid og penger på å utvikle sin store eiendom La Foce. Hennes mest kjente verk, Images and Shadows, War in Val d’Orcia, Leopardo, The Merchant of Prato.

 

Gleden i gruppen var stor da vi ankom og nærmet oss hotellet, Palazzuolo med svømmebasseng, sol og varme og en velfortjent Aperol Spritz på terrassen.

 

 

Slitne, fornøyde og glade mennesker som snakket i vei om inntrykkene underveis, såre bein, herlig terreng og en fin avslutning på fire dager med over 130 kilometere med vandring i det toskanske landskapet.

San Quirico er også fra etruskernes tid, men første skrift dateres til år 712. Felles for flere av disse byene var beliggenheten for Via Francigena som gikk hele veien ned til Roma.

Alle var fornøyde og glade og gikk for å dusje og ta en liten hvil før middag. Vi møttes for et glass Prosecco før vi gikk inn til byen for å spise middag på Trattoria Osenna. En restaurant som Vibeke og Aage fant i fjor, som har en unik og fantastisk hage og terrasse med trær som slynger seg opp og over en metallramme som blir som et tak, men som dessverre var stengt i dag. Det er jo vår, ikke sommer.

 

Restauranten var stort sett full med et høyt lydnivå. Menyen var Bruschetta med steinsopp, grillet kjøtt av svin, lam og kalv med ulike grønnsaker, zucchini, artisjokker og ovnsstekte poteter. Ulike desserter, kaffe, vann og distriktets vin. Godt, smakfullt og store porsjoner, anbefales.

Etter middag var det akkurat passe med en liten gåtur tilbake til hotell Palazzuolo og en Tuscanello cigar for Aage før natten senket seg rolig over gruppen.

Neste dag, 1.mai, skulle vi transporteres til Montepulciano for vinsmaking og picnic. Vi gleder oss.

 

Montepulciano

 

Vibeke og Aage

 

Vakker vandring i Toscanas natur, historie, mat & vin 23.-30. oktober (7 netter) Påmelding, les mer: Klikk her

Velkommen til spennende Madrid, april 2019. Byen har mange opplevelser å by på, enten du er opptatt av å vandre, løpe 10 km, halvmaraton, maraton, eller liker å oppleve kunst, shopping eller mat. Les mer: Klikk her

Velkommen til FemiRUNs Facebookgruppe : FemiRUN -FemiROMA

Velkommen til Facebookgruppen: GUTTA@løper

FemiROMA til FemiRUN – Boken med treningsprogram, inspirasjon og motivasjon: Link – Kjøpe boken        

Her kan du lese om FemiRUNs reiser: Bli med på et livseventyr, en reise med FemiRUN