På vei mot din bevegelsesrytme – løperytme med bakkeløp, og løpedrill.
Bevegelsesrytme – løperytme. Hva er det? Det er et spørsmål jeg får ofte. Svaret er utrolig enkelt.
Bevegelsesrytme – løperytmen er når du beveger – løper som da du var fem år og ikke tenkte på at du beveget deg, men elsket farten, friheten og gleden som løping gir deg. Løperytmen er når du får rett «kroppsholdning» og puster riktig, slik at alle bevegelsene dine er fremover rettet når du går, gogger, jogger eller løper.
Du må finne steget ditt og hvordan det er best for deg å sette foten ned. Det er «kun» en ting, som ikke er bra med fotisett og det er motstem. Det vil si at du lander på hælen. Når du stemmer imot med hælen må du bruke enormt med krefter på å forflytte kroppen over foten og da kan du lettere bli sliten og skadet.
På vei mot løperytmen må du tenke på holdningen og trene styrke som gjør det enklere å bli en god løper eller også klare deg bedre i hverdagslivet.
Når du går og løper, tenk på holdningen. Prøv å gå som en italienerinne. Lett opp med haken, brystet frem, frem med hoften. Med den oppreiste gangen puster du godt ut og er bevisst på armbruk for å skape fart fremover.
For deg som ikke har løpt på lenge vil jeg anbefale å fokusere på å finne din løperytme og styrke istedenfor tøffe løpeprogram.
Bruk de første ukene eller månedene med forsiktig tilnærming til løping, gjennom hurtig gange, løpeteknikktrening i form av drill og motbakkeløp, styrketrening, og en til to enkle treningsturer i uken.
Husk, bruk tid til å lære deg selv og løperytmen din å kjenne først. Når en grunnleggende styrke og løperytmen er på «plass», har du et sterkt fundament til å jobbe deg videre til en enda bedre form.
For å finne din løperytme og stil, tenk på følgende:
Meget sliten, men i utrolig godt driv – Kristin har bare 500 meter igjen til maratonmållinjen.
1) Se lett opp, med en gang du ser ned i bakken så får du en feil holdning og krummer deg sammen.
2) Frem med brystet.
3) La magen få fri – Ikke hold magen inne, husk å puste ut – «Innpust» kommer automatisk.
4) Når du går, gogger, jogger og løper, er det viktig at alle kroppens bevegelser går i «fartsretningen».
5) Prøv å overdrive og bruk armene som en sprinter kombinert med en langrennsløper. La tomlene nesten nærme seg øreflippen og la armen pendle bakut så langt du ville bruke en stav.
6) Med føttene våre finnes det kun en regel. Ikke motstem. Setter du hælen ned først, må du jobbe deg over hele foten med kroppen før du kommer deg videre.
Bakkeløp
Bakkeløp er super trening og det beste med bakkeløp er at du setter foten riktig ned i bakken, midtfot eller forfot. Du unngår også for stor belastning på knærne.
Finn deg en bakke, prøv å løpe opp bakken (60 til 100 meter) mens du tenker på holdningen og kjenn hvordan foten treffer bakken – spennende. Nå kan jeg tenke meg at du lander på «mellomfot» eller forfot. Ta med den kunnskapen når du senere jogger på flatmark.
Motbakkeløp og løpedrill øvelser er supre øvelser når vi jobber med løperytmen og løpesteget. Jeg vil anbefale alle «nybegynnere» å legge inn bakkeløp og løpedrill to ganger i uken. Fantastiske øvelser på veien mot løperytmen som også gir styrke.
Bakkeløp som langintervall gir også en meget god mulighet til å påvirke vår aerobe kapasitet. Det vil si at målet er å bedre transporten av oksygenet, slik at musklene kan nyttiggjøre seg av oksygenet som er i blodet fra hjertet.
Som «nybegynner» kan en kveld med løpedrill være hoveddelen av treningen. Varm opp i ti til femten minutter og så begynner du med drilløvelsene og fem motbakkeløp. Avslutt treningen med å gå eller jogge lett i ti til femten minutter.
Løpedrill kan gi deg en meget fin trening, men det er ikke så enkelt i starten. Men prøv å gjennomføre løpedrill to ganger i uken. Etter tre uker vil det være ganske så enkelt.
Ved å være nøye med utførelsen sørger man for at kroppsholdningen holdes, og at begge sidene av kroppen må gjøre en like stor del av arbeidet. Samtidig styrkes kjernestabiliteten når hele kroppstyngden balanser på et ben, som er det som skjer hver eneste gang du tar et nytt steg når du løper. Finn en strekning, gjerne på mykt underlag som gressplen eller grusvei på 50 – 100 meter.
Løp en vei og gå tilbake.
De siste femti meterne av hver trening bør du gå eller løpe baklengs. JA, baklengs og husk holdningen: Vær stolt, opp med nesen, frem med brystet, skyv hoftene frem, husk utpust og løp eller gå og tenk etter hvordan du setter foten ned. Nå setter du forfoten ned og det er trolig bra! Da har du starten på ditt nye løpesett.
Bakkeløp og løpedrill
Det mest fantastiske med å bevege seg oppover i en bakke er at du setter foten riktig ned i bakken.
Finn deg en bakke, prøv å løpe opp bakken mens du tenker på holdningen og kjenn hvordan foten treffer bakken. Du lander nå på «mellomfot» eller forfot. Ta med den kunnskapen når du senere jogger på flatmark.
Motbakkeløp og løpedrill er øvelser som hjelper deg til å bli kjent med kroppen opp mot løpesteget og gir en forståelse av hvordan løperytmen er.
Løpedrill
Finn en rett strekning på ca. 50 – 100 m
Løp en vei, gå tilbake
Tenk på holdningen
1) Opp med haken
2) Frem med brystet
3) Frem med hoften
4) Bruk armene, men slapp av i skuldrene
5) Alle bevegelser i fartsretning
Baklengs løp
Hvordan: Finn et fast punkt å holde blikket på, slik at du ser litt opp – Bruk armene aktivt.
Hvorfor: Kjenn følelsen av å lande automatisk på forfot.
Vristjogg
Hvordan: Blikk og hake lett opp – Bruk armene aktivt – Tilt hofta lett – Tripp fremover på forfot.
Hvorfor: Styrkeøvelse for å oppnå et effektivt fraspark.
Hopp med samlede ben
Hvordan: Hold overkroppen rett – Blikk og hake lett opp – Hopp raskt fremover med begge bena samlet – Bruk armene.
Hvorfor: Styrkeøvelse og spenst for legger.
Høye kneløft
Hvordan: Blikk og hake lett opp – Brystet frem – Tilt hoften lett – Bruk armene aktivt – Løft annen hvert kne høyt og land på forfot.
Hvorfor: Styrkeøvelse for «muskelkorsettet», hofte og legg.
Oppspark bak
Hvordan: Blikk og hake lett opp – Brystet frem – Tilt hoften lett – Bruk armene aktivt – Løft annen hvert ben opp mot baken og land på forfot.
Hvorfor: Styrkeøvelse for «muskelkorsettet», hofte, bakside lår og legg.
Husk: Løpedrillen hjelper deg til å forstå løperytmen og en god løpeteknikk samtidig som du trener opp muskulaturen som du trenger når du løper.
Ønsker deg en vakker og aktiv sommerdag!
På oppfordring fra mange vil morgendagens blogg ta for seg øvelser som du kan bruke når du er sliten eller har smerter.
Himmel, hav, skrenter, sitroner, fjell, dype skoger, fossefall, kultur, matlagingskurs, kortreist mat & vin, smil, lykke og gode historier er blit gode minner. Velkommen til en bildeblogg fra vårens reise.
Du er hjertelig velkommen til høstens reise til Amalfi Oktober 2019
Himmel, hav, skrenter, sitroner, fjell, dype skoger og fossefall. En vandring i dufter, synsinntrykk, nydelige smaker, vakre landsbyer, smilende og inkluderende mennesker på Amalfikysten.
Velkommen til en sanseopplevelse – en vandring på Amalfikysten.
I syv dager skal vi bevege oss på urgamle stier og kjerreveier fra Minori til Sorrento og få noen utrolige inntrykk og vakker utsikt over kystlinjen fra Salerno til Positano og det frodige landskapet med høye fjell i bakgrunnen. Landskapet som fra romertiden på latin kalles Campania Felix, som betyr fruktbart landskap. Dette er befolkningen spesielt stolte av.
Vi går forbi små gårder som klynger seg fast til fjellet og hvor eselet er eneste transportmiddel for å bringe ned til landsbyene verdens flotteste sitroner, oliven, druer, og andre frukter, bær, grønnsaker, urter og blomster som blir dyrket på de oppbygde terrassene. Vi ser ruiner av kirker på fjelltopper og klostre langt inne på fjellet.
Gjennom pinjeskog, urskog, fjellpass og «regnskog» vandrer vi på gamle, velbrukte og velholdte stier og trapper før vi kommer til neste by. Her skal vi nyte kortreist mat og drikke.
Prøvesmaking av ost, limoncello, olivenolje og vin, deilige måltider venter på oss.
Den siste dagen før hjemreise er det lagt opp en mulighet for å besøke Pompeii, byen som ble begravet av lava fra Vesuvio for over 2.000 år siden. En opplevelse verdt å få med seg.
Byene vi bor i underveis er:
Minori
San Lazzaro
Positano
Sant’Agata sui Due Golfi
På vandringene opplever vi i tillegg følgende byer:
Maiori
Atrani
Amalfi
Ravello
Scala
Minuta
Bomerano
Conca dei Marini
Colli di Fontanelle
Sorrento
Dagsprogrammet ser slik ut:
Dag 1 Minori :
Vandring: Sentiero dei Limone – Sitronstien.
Vi ankommer Napolis internasjonale flyplass og etter en liten time oppover fjellveier som ville gjort Trollstigen misunnelig. Over toppen og på vei nedover til sjøen åpenbarte det seg to små byer, klemt inne mellom ville åskanter og fjell, Maiori og Minori. Eller Rheginna Maior og Rheginna Minor, trolig etablert av etruskerne før romerne overtok herredømmet ca 2-300 år før Kristus. Byene ble benyttet av rike romere som rekreasjonssted. I Minori er det gravd ut deler av en gammel bosetning, Villa Romana, som er vel verdt et besøk.
Her skal vi bo på et koselig familiedrevet hotell.
Området rundt er preget av bratte skrenter, fjellsider og skråninger, hvor det dyrkes sitroner, vindruer, tomater, auberginer og masse annet i kjøkkenhager anlagt i terrasser oppover. Det finnes knapt en kvadratmeter som det ikke dyrkes noe på. Det må i så fall være stein eller fjell.
Vi tar en velkomstvandring fra Minori til Maiori på Sentiero dei Limone, sitronstien, ca 1,5km. Et område bestående bare av sitrondyrking og produksjon av Limoncello i de steile skråningene ned mot kyststripen. Her er sitronene store, noen så store som honningmeloner og fruktkjøttet smaker så enormt godt.
Veien «hjem» til Minori vil bli med båt, buss eller til fots og middagen venter i Minori.
Ravello. En liten landsby høyt oppe i fjellsiden, med mange produsenter av keramikk og med historisk sus. Her hentet Wagner inspirasjon og Greta Garbo, den svenske filmskuespillerinnen som gjorde suksess i Hollywood og ble verdenskjent, «gjemte» seg ofte bort i Ravello.
Et sted som tar pusten fra deg. Vi kommer inn på Piazza Duomo. Rent, pent og en stille atmosfære uten biler, med små kafeer, restauranter, keramikk produsenter og butikker.
Vi besøker Villa Cimbrone, en villa med stor park beliggende på et fjell som kroner høyt over Atrani og Amalfi, bare 300 m fra Ravello sentrum. Det er mulig å besøke Villa Rufolo, en nydelig park med en stor scene for stort sett klassisk musikk fremførelse. Å se statuer som er over 2000 år gamle, en park som ivaretas på beste måte og en utsiktsterrasse, som ja, nettopp tar puuuuusten fra deg er fantastisk. Terrassen har vid utsikt fra Salerno og mot Amalfi og videre langs kystlinjen mot Praiano og Positano.
Vi tar en «vandringspause» i Ravello, slik at alle skal få oppleve dette stedet på sin måte.
Lunsjen blir enten i Ravello eller i Atrani. Fra Villa Cimbrone går vi stien og trapper nedover, nedover, nedover og nedover til Atrani og Amalfi.
Fra Amalfi tar vi båt eller buss «hjem» til Minori hvor vi skal spise middag.
Dag 3 San Lazzaro i Agerola
Vandring: Minuta-Valle delle Ferriere-San Lazzaro Agerola.
Denne dagen garanteres å bli vill og vakker. Med heftige fjell, raviner, fossefall, «regnskog» og utrolig utsikt over kysten. En dag hvor vi kan være heldig å se ørn, oter og orkideer. Det meste av dagen vandrer vi i nasjonalparken Valle delle Ferriere og avslutter med Caprese (tomater og buffalo mozzarella med basilikum) og stenovn stekt Pizza til lunsj.
Middagen nyter vi også i San Lazzaro i Agerola, mens vi roer oss ned med en unik sjøutsikt. San Lazzaro er en liten landsby rett over Conca dei Marini, et nydelig stykke av Amalfikysten med bademuligheter og historiske preg.
Dag 4 San Lazzaro i Agerola
Vandring: Hviledag med smaksopplevelser og småvandringer
Dag 5 Positano
Vandring: Bomerano i Agerola – Sentiero degli Dei – Nocelle – Montepertuso – Positano
I dag skal vi være guder og gudinner på gudenes sti, Sentiero degli Dei, og vi skal oppleve en storslått utsikt over Positano før vi går ned og spiser lunsj.
I gamle dager var menneskene som bodde oppe i fjellene avhengig av å bytte varer og tjenester med menneskene ved kysten. Fjellfolket hadde kuer og geiter og byttet melk, smør og ost med sjøfolket som bød på fisk, sitroner og papir. Da var eselet eneste fremkomstmiddel og de etablerte stier langs og nedover fjellsidene.
Stien som går fra Bomerano er bred og fin, stedvis steinete og støvete, men det er meget fint å gå her. Selv om enkelte steder byr på spektakulær utsikt og knauser med fritt fall på 3-400 meter, er det helt ufarlig så lenge du holder deg på merket sti. Å stå ved starten av stien og se bortover fjellmassivet mot Nocelle og Positano, som er en av sluttmålene for denne stien, er det ufattelig å skjønne hvor denne stien går.
Etter hvert som vi beveger oss dukker mer og mer av stien opp, utrolig laget i fjellsidene. Utsikten til Positano, Praiano og noen små øyer, Li Galli, er enorm. De siste trappene og stien ned til Positano er herlig, når du ser stranden, fergestedet og et mylder av glade mennesker på tur.
Positano ligger i en liten bukt og er bygget i terrasser opp fjellsidene, med noen flotte og fargerike hus. Veien slynger seg opp gjennom byen med gode sjanser for besøk i gallerier, shopping, restaurantbesøk eller simpelthen nyte en Lemon Spritz.
Dag 6 Positano – Sant`Agata sui Due Golfi – Fattoria Terranova -Sorrento.
Vandring: Alta Via dei Monti Lattari, de høye fjell og pinjeskogen Le Tore.
På den ene siden ser vi Golfo di Salerno og på den andre siden Golfo di Napoli og 20 kilometer lenger frem ligger Sant`Agata og vårt siste overnattingssted på turen.
I dag skal vi gå på og langs fjellryggen og etterhvert se Golfo di Salerno og Golfo di Napoli, spektakulært. Fantastisk utsikt oppleves på hele turen frem til vi går gjennom en av områdets største pinjeskog. Snart ser vi Sant’Agata sui Due Golfi som blir vårt «hjem» i to dager.
En agriturismo, famileeid med røtter tilbake til 1400-tallet. En oase, overfylt av blomster, grønnsaker, oliventrær, sitroner, tomater og en eiendom bygget over flere terrasserte plan.
Lunsjen blir her i dette lille «paradis» av et sted.
Dag 7
Sant`Agata sui Due Golfi, Sorrento eller Pompeii.
I dag er veivalget deres.
Fra Fattoria Terranova ned til Sorrento er det 3,5 kilometer å gå. Sorrento er en vakker by med utallige små gågater, kafèer, utsiktspunkt og shoppingmuligheter.
Det legges opp til en reise til Pompeii, for de som ønsker det.
Dag 8 Retur
Distanser på dagøktene:
Velkomst turen på Sentiero dei Limone er ca 1,5 km, med mange trapper og terrasser.
De andre vandringene er fra 12 – 15 kilometer.
Tempo på turene: Vi vandrer tilpasset terrenget for å få med oss alle sanseinntrykkene og tid for fotografering.
Krav til deg som skal være med og nyte turen:
Il Club Alpino Italiano har merket stiene og kjerreveiene, som lett til medium krevende.
Du må klare å gå i til dels mange trapper, opp og ned og kunne gå en dagsdistanse på opptil 20 km.
Dersom du ønsker å benytte deg av offentlig transport er det ikke noe problem med å ta buss eller båt til neste overnattingssted. Disse reisekostnadene er ikke inkludert i prisen og må bekostes av den enkelte.
Pris og betingelser for vandrereisen
Oslo: Kr 17 850
Bergen: Kr 18 550
Trondheim: Kr 18 750
Pris uten flybillett:* Kr 15 150
Persontransport: Fra Napoli internasjonale flyplass til Minori
Fra Sant`Agata sui Due Golfi til Napoli internasjonale flyplass
Div. transfer med offentlig buss og båter til / fra løypene.
Bagasjetransport: Bagasjen vil fraktes mellom overnattingstedene
All overnatting i tomannsrom
To til tre guider som snakker norsk
Mat:
Frokost er inkludert hver dag.
Måltidene består vanligvis av to til tre retter
5 lunsjer / piknik med ¼ l vin og ½ l vann
5 middager med ¼ l vin og ½ l vann
Lunsj og middag er laget av kortreiste råvarer, hver dag fersk sjømat og det serveres lokale viner til om man vil ha det.
Arrangement med:
Vinsmaking
Limoncellosmaking
Ostesmaking
Inngang til Villa Cimbrone (Ravello)
Ikke inkludert:
Vandring i Pompeii, dag 8 om det er interesse for det. Informasjon og pris vil bli sendt ut to uker før avreise.
Velkommen på tur med oss dit i mars og oktober 2019.
De beste periodene for å besøke Amalfikysten er i september og oktober, samt mars, april og mai. Temperaturen er som en god norsk sommer og sjøtemperaturen er bra nok for en dukkert.
Frist for påmelding, depositumsinnbetaling:
1. juni 2019
Depositum:
Oslo: Kr 7 500
Bergen: Kr 7 500
Trondheim: Kr 7 500
Pris uten flybillett:* Kr 5 000
Sluttbetaling:
1. juli 2019
Fly
Flytider kommer ca 1.mars.
Forbehold om endringer fra flyselskapets side.
* Pris uten flybillett inkluderer ikke persontransport: Fra Napoli internasjonale flyplass til Minori. Fra Sant`Agata sui Due Golfi til Napoli internasjonale flyplass.
Vi tar forbehold om skrivefeil/endringer i program og hotell.
Villefranche sur Saõne, Frankrike-Beaujolais marathon
Et fransk eventyr!
Da var tiden kommet for Vibeke og Aage til å utforske Villefranche sur Saõne i Beaujolais, Frankrike.
Sedvanlig hadde vi googlet og lest oss opp
på området og denne landsbyen 3 timer sydøst for Paris og 20 km nord for Lyon.
Landsbyen er utgangspunktet for Beaujolais Marathon 2019. Et maraton, halvmaraton og 13 km på tid eller med kostymer og utkledninger og innlagte gourmet stands samt vin fra distriktet. Ut fra videoene fra tidligere års løp, ser det utrolig morsomt og herlig ut.
Vi ankom Villefranche på fredag ettermiddag, etter en flytur til Paris og tog til Lyon og videre til Villefranche. En behagelig reise, men neste år blir det fly til Lyon og busstransport videre.
Stasjonen, Gare de Villefranche sur Saõne,
er en gulmalt hyggelig stasjon. En kort spasertur med koffertene, ca 500 m, til
hotellet for helgen, Best Western Plaisance ga oss en liten indikasjon på
hvordan byen er. Tett, intim og aldri langt til ulike fasiliteter.
Nærområdet til hotellet er tettpakket med mange gode spisesteder, 3-4 puber og flere konditorier. Hovedgaten Rue Nationale er en 2,5 km lang og bred gate med mange gode handlemuligheter.
Personalet på hotellet ønsket oss varmt
velkommen og rommet var meget bra, vendt ut mot byen, stille og rolig.
Etter en kort utpakking kledte vi oss for å utforske byen, sol og noen skyer og 7 grader. Vi gikk ned Rue Nationale, hovedgaten med brede marmorbelagte fortau, julepyntet og ikke mange mennesker. Det finnes mange butikker i alle prislag. Noen merkebaserte og andre ikke, felles for alle, var den utsøkte presentasjonen i vinduene. Alle butikkene hadde flotte utstillinger i vinduene. En ting vi merket oss var antall slaktere, konditorier og blomsterbutikker. Prisnivået ligger godt under Norge, selv om det ikke er direkte rimelig.
Vi fant en koselig vinbar og bestilte to glass Prosecco, mens vi drøftet inntrykkene så langt. Etterpå spaserte vi gaten ut til veikrysset med skilting til Paris og Lyon, samt Fleurie og Macõn i vindistriktet.
Vel tilbake på hotellet var det tid for en kort hvil før middag skulle inntas på l’Epicerie, en lokal restaurant rundt hjørnet for hotellet. En koselig restaurant, hvor en beskjeden og sjenert kelner tok oss gjennom menyen på sin blanding av engelsk og fransk. Lokal mattradisjon fra området er bl a Coq au vin, andouilettes (pølse), lever og diverse oppskrifter basert på mage og hjerne…. Vi stod over deler av dette, forståelig nok. Forrett, gåselever og innbakt patê, hovedrett andouilettes og brissel, akkompagnert av en Beaujolais vin. Ikke spesielt billig mat, men godt var det.
Vi er vant til å stå opp tidlig og Vibeke satt ved sin pc allerede klokken 05:30. Da klokken nærmet seg anstendige 7, gikk vi ned til frokost. En lys og pen frokostsal med et greit frokostbord, grovbrød, ost og skinke, brie, lapper, syltetøy, yoghurt, vann, juice og kaffe.
Dagens plan var å bli ytterligere kjent med byen. Vi gikk ned en parallell gate til hovedgaten og nærmet oss målet for formiddagen, Marche Villefranche, en gedigen mathall med tilbud av alt regionen kan tilby av mat og grønnsaker. Det var slaktere, osteprodusenter som får gamle Smør-Pettersen på Majorstuen i Oslo, til å likne en liten sjappe. Gulrøtter, agurker, stangselleri, løk, hvitløk, beter, neper, tomater, urter, oliven, olivenolje, honning, kastanjer, valnøtter, yoghurt, krydder i alle varianter. Patêer, sauser, hele harer, and, hane og høne, kyllinger, froskelår, østers, laks, torsk, hvitfisk, blåskjell osv osv. En utrolig herlig formiddag med masse godt for øyet og mage.
Under vandringen i mathallen, ble vi hele tiden pratet til av de ulike personene som stod der og presenterte sine produkter. Spesielt han med sine yoghurt, som han var stolt av. Han snakket ikke engelsk, men da Aage på selvlært fransk fortalte at vi kom fra Norge og var der for å nyte og se, samt pga maraton neste år, lyste han opp og gav oss hver vår yoghurt. Smilende, inkluderende og stolt av sine produkter lot han seg ta bilde av.
Under besøket i Marche-mathallen, gjorde vi en kjempebrøler, som vi dog fikk rettet opp søndags formiddag, som jeg kommer tilbake til…..
Etter så mange flotte inntrykk, vandret vi videre i byen og gikk til enden av Rue Nationale. Var innom en blomsterbutikk, en vinhandler, en skobutikk og vårt «stamsted» for et glass Prosecco en helt vanlig lørdag i Frankrike. Innehaveren, en småglatt femifranskmann med sin kone bak disken, pekte på tv og var opprørt over opptøyene i Paris. Der hadde Gentile Jaunes, de gule vestene, en protestaksjon mot myndighetene for økte drivstoffavgifter og generelt høye skatt og avgifter.
Vi hadde funnet frem til en lunsjrestaurant som lå 3,5 km fra stamstedet vårt, men bare 1,5 km fra hotellet La Table de Maxime. Via Tripadvisor bestilte vi bord og fikk samtidig opptil 30% rabatt.
En deilig spasertur via hotellet med de små handleposene og videre til lunsj. I en rundkjøring 150 m fra restauranten stod en stor gruppe mennesker iført gule vester og hadde en fredfull markering.
Vi ankom restauranten og ble møtt av en fantastisk hyggelig dame, som hadde merket seg vår bordreservasjon og ønsket oss varmt velkommen. Etter en kikk i menyen og med hennes anbefaling til hovedrett som vi bifalte, fikk vi en aperitiff, før gåselever ble servert med et glass hvitvin som passet perfekt til den fete maten. Hovedretten var et vilt dyr som løp i skogen, ifølge damens forklaring, inntil Vibeke løftet begge hendene til hodet og lot som hun hadde gevir. Svaret ble etter en sjekk med google fransk, hjort. En herlig duft og perfekt stekt hjort med grønnsaker og saus kombinert med en Givry 1er Cru rødvin, som var en ren nytelse.
Under lunsjen ankom det 8 personer på
nabobordet, iført- nettopp gule vester. Selv demonstranter går på restaurant og
nyter god mat, vin og snaps. Høy stemning og mye latter før de forlot lokalet
for en ny økt i rundkjøringen. Et par av dem snakket med oss og ettersom vi
spurte om hva og hvorfor var de ivrige etter å fortelle hvem de var og hvorfor
de demonstrerte. En av mennene var
veldig på og da han skjønte at vi bare var hyggelige smilte han og ønsket oss
en god dag videre.
Eter desserten, bare til Vibeke, kom kokken, Maxime Bordet, som viste seg å være eier og mann til vår hyggelige dame, som vi ikke oppfattet navnet til, nu mere kalt Madame Bordet.
Nå var det godt å kunne spasere hjem til hotellet for en kort hvil og oppsummering av dagen så langt. Litt pc jobbing, en kaffe og en kort strekk hjalp godt.
Før middag var det mer å kikke på, julegaten, besøk i en klesbutikk, litt småhandel på Carrefour og et kort besøk på stamstedet. Det var tydelig lørdag og mange flere mennesker hadde tatt turen ut i gatene. Vi begge var mette etter lunsjen, men siden vi var på jobb, måtte vi vurdere enda et spisested, Le Fleurie.
Navnet er det samme som startstedet for
Beaujolais Marathon, en hyggelig liten landsby 20 km fra Villefranche. En grei maratonløype, ikke flat, men litt opp
og litt ned, før en kneik etter 30km og deretter ned. Halvmaratonløypen starter
og kommer i mål i Villefranche, løypeprofil noe opp til 5 km, deretter
småkupert og nedover til mål. 13 km er en relativ enkel løype, rundt i
Villefranche, noe opp til 5 km og deretter flat og ned til mål.
Middag, ja, Le Fleurie, et stille behagelig sted nær stasjonen, som ikke var noe spesielt. En kalvemedaljong som ikke var stekt på begge sider, dog medium stekt, med sopptilbehør og en enkel saus. Hyggelig sted, med mat på det jevne, men ikke noe mer.
En fin kveldstur hjem til hotellet og i seng før kl 22:30 på en lørdag! Mette, beruset av gode minner fra en lang og mektig dag i Villefranche sur Saõne.
Søndag morgen, nei søndag grytidlig morgen, var vi igjen oppe tidlig. Skal vi spise frokost sa Vibeke. Du vet hva klokken er, repliserte Aage? (klokken var 06) Heldigvis ble det pc jobbing og nyhetsoppdatering før vi spiste frokost kl 8.
En ny tur rundt i byen i overskyet og 10 grader. Vi passerte Marche-mathallen, som også var søndagsåpen og gikk inn, da vi hadde noen ting på handlelisten. Vi trodde den var stengt på en søndag, men nei-helt fullt av folk som gikk der med sine kurver og handlet inn til søndagsmiddagen og for uken. Oppe på galleriet i 2.etg var det noen flere tilbydere, deriblant en lien bar/café som serverte oss to kopper kakao med melk, da vi bestilte cappuccino.
Men, og det er her vi innså generaltabben fra lørdag- hvorfor gikk vi ikke opp i 2.etg? Hva var tabben? Jo, de serverte de mest fantastiske på fransk Huitres, på norsk østers, som vi kanskje aldri før har smakt. Vi begge var skjønt enige om det. Et dusin østers med en halv karaffel hvitvin som stod perfekt til den nydelige sjømaten for Euro 18, dvs ca NOK 175. Utrolig dumt at vi ikke spiste det på lørdag også…….
Vi gikk ned og handlet, honning, valnøtter, kastanjer og litt god ost og gikk mot hotellet, via en pub for å sjekke Beaujolais Nouveau til Euro 2 per glass. Absolutt godkjent.
Etter ytterligere noen kilometer med vandring rundt i byen var det igjen tid for lunsj. Et sted vi hadde sjekket opp selv og ble anbefalt av eieren på stamstedet vårt. La Colonne, en familiedrevet restaurant, med mor i huset som speedy gonzales, far i huset med tøfler tok opp bestillinger, serverte og prøvde så godt han kunne å fortelle om maten. Sønnen i huset stod på kjøkkenet og laget meget bra mat. På bordet- Tartare de boeuf «au couteau», biff tartar. Nydelig.
Det er hardt arbeid å utforske ulike
spisesteder med tilbehør, særlig for en som nettopp begynte et
vektreduksjonsprogram for å komme under 100 kg eller 0,1 tonn, som høres helt
j…ut. Denne weekenden setter denne helt klart på vent, eller rykk direkte
tilbake til start……he he.
Hjem til basen, hotellet, skriving på pc, FemiRUN julekalender, meldinger både hit og dit, en deilig strekk og vipps så var vi klare for kveldsjobbingen. Vi begynte forsiktig på stamstedet med litt Prosecco og utveksling av synspunkter på mat, steder og 2019, før vi satte kursen mot Le Saladier, middagsrestauranten.
Inngangen var et hull i veggen fra
hovedgaten inn til en meget hyggelig restaurant, rustikk og med fine bueganger
og murstein i veggene. Kelneren var 3-4 ganger mer femi enn verten på
stamstedet, smilende og bare hyggelig. Maten kom med store porsjoner og var
meget godt. Salat til deling som forrett
og andebryst med sopp og sesongens grønnsaker, mmmm deilig. En Beaujolais
Morgon var perfekt til maten. Da vi spurte om reservasjon til neste år for
FemiRUN og løpeglade og humørfylte damer ble de i fyr og flamme. Hva skulle så
mange norske kvinner (og menn) til Villefranche å gjøre? Da ble vi invitert på
en snaps, bremsevæske eller grappa som det også kalles og som de også drikker i
Frankrike. Skål-brrrgggg…..
En helg med mye jobbing, spising etc
nærmet seg slutten og vi gikk glade, mette og fornøyde tilbake til hotellet.
Etter en god natts søvn, begav vi oss til
stasjonen og togturen via Lyon og til Paris. Avslappende og behagelig togreise
med min kjære.
Vi kom tidlig til flyplassen og måtte
vente med innsjekkingen av bagasjen i 1,5 timer før vi kunne gå inn
sikkerhetskontrollen og etter hvert til flyet som tok oss via København til
Gardermoen og hjem i regn og 4 grader.
Tusen takk for en flott tur med mye kos,
glede og fine opplevelser.
Værmeldingen hadde variert mellom overskyet, regn og sol og 26 grader. Solen skinte og en del skyer, som senere skulle forsvinne. Utrolig heldig med været så langt.
La collazione, frokost på italiensk, kunne denne morgenen lett forveksles med det norske ordet «kollisjon»….. En gruppe eldre hadde booket frokost og de kom like etter at vi entret frokostsalen, men med diverse spisse albuer og ingen bluferdighet eller blygsel, var noen av de ivrigste fra denne gruppen i front. Frokost og kaffe ble etter hvert unnagjort og klokken 8 var alt på frokostbuffeen som støvsugd.
Avmarsj fra hotellet var 08:30 og vi hadde et lite stykke å gå gjennom denne koselige lille middelalderbyen før vi igjen var ute i det bølgende toskanske landskapet.
Humøret i gruppen er upåklagelig og vi vandret på åkre, stier, hvite veier og litt gjengrodde deler. Blomster, dyr-denne gangen fasan, høner, frosker og fugler ga lyd fra seg ettersom vi kom lenger og lenger ut i marken og mot Poggio Pinci, borg og kloster.
Foto: Gro Anundskaas
Foto: Gro Anundskaas
Foto: Gro Anundskaas
Foto: Gro Anundskaas
Det finnes mange spor fra etruskerne å se. Olivenlunder og vingårder preget mye av denne etappen. Etter vel 11 km var det mat, frukt og vann pause før vi beveget oss ut på en 3 km lang asfaltstrekning forbi Trequanda togstasjon, som dessverre er nedlagt.
Vi svingte av mot et nydelig sted, agriturismo Belsedere og kom ned mot dalbunnen hvor det var litt svalere. På veien ned lå det en orm i veikanten og solte seg. Vi trodde den var død, men den rørte på seg og vi hastet forbi.
Foto: Tove Heidi Brunes
Foto: Tove Heidi Brunes
Videre svingte veien seg forbi en flott gård, hvor eieren hadde en Jeep, hvilket viste seg å være nødvendig. Store dype hjulspor, heldigvis tørt så ingen problemer med å gå.
Vibeke og Aage fortalte om sin tur i fjor sommer, der veien buktet seg ned og gjennom et skogområde hvor det var villsvin og rådyr.
Foto: Gro Anundskaas
Flere i gruppen stivnet plutselig da en bevegelse hørtes i krattet og et «grynt». Vi stoppet og snudde oss og Vibeke lo og vi måtte le med. Hun hadde kastet en epleskrott og laget en grynte-lyd……
Foto: Gro Anundskaas
Solen stekte og svetten silte da vi forserte skogholtet og videre opp på åskammen bak. Vi nærmer oss Montisi, sa Aage, det er ca 2,5 km igjen. Noen i gruppen, uten å nevne navn, visste at når det var 2,5 km-kunne det være 3,5 km eller 2 km. Stort sett var det jo riktig, men etter hvert som man blir sliten ønsker man at vi snart er fremme.
Foto: Gro Anundskaas
Montisi er en meget liten by omkranset av noen oliven- og vingårder, viden kjent for sin gode olivenolje.
Lunsj stedet het Taverna da’Roberto.
Bordet hadde vi bestilt i forveien til kl 13:15-13:30, da tiden er relativ og vår vandring gjennom landskapet ikke kan fastsettes eksakt. Signor Roberto, en godt voksen gråhåret italiener, var nå høy og mørk, og var sur fordi klokken var blitt 14 og vi var forsinket.
Han hadde reservert det beste bordet på terrassen, men likevel var det noen ledige bord. Han mente at han hadde måttet si nei til mange gjester…… Æsj, en litt «dum» følelse kom snikende. Ingen av oss sa et ord på en stund og Tone-Christine spurte etter det som føltes som 10 minutter om det var ok å besøke cabinetto, toalettet. Latter fulgte og selv Roberto kom og var blid og sa han elsket nordmenn…….. Han serverte salata mista med byggkorn, bønner, revet gulrot, kapers og pomodoro, tomater og grillete salsiche med zucchini.
Damene var enige om at dette var den beste pølsen de hadde spist. Selfølgelig ledsaget av aqua gazzata og distriktets rødvin.
Roberto pratet om maten han serverte og var tydelig stolt av sine lokale leverandører.
Etter lunsjen ruslet vi ned hovedgaten ca 100 meter til vårt hotell. Et lite og trivelig hotell midt i sentrum. Et sentrum som består av 8-10 bygninger på hver side, en kjøpmann, en kunst og håndverk butikk, en restaurant og en «sportsbar». Flagg fra byens 3 contradaer, bydeler (veldig små),vaiet fra bygningene.
En velfortjent dusj ventet og siden det er et lite hotell, står nok varmtvanns berederen i stil til det, for da 2 hadde dusjet var det bare lunkent og småkaldt vann igjen.
La Fiamma, restauranten ved siden av La Locanda, hotellet, bød på salumi, ulike pecorini oster, grønnsaker og god vin.
En fullmåne som etter hvert skulle bli rosa, ifølge meterologene, var det ingen som orket å være våken for å se. Fullmånen i seg selv er vakker nok.
Foto: Gro Anundskaas
En flott dag, godt for kroppen og sjelen og alle sov mer eller mindre godt, takket være klokketårnet som kimte hver hele og halve time……zzzzzzzz……..zzzzz…
Dag 2, Monteroni d’Arbia til Asciano, “cerska” 17 km…..og noen hundre meter…….
Etter en god natts søvn i Borgo Antico, vårt hotell som opprinnelig er en borg fra middelalderen, var det tid for morgenbøying og tøying før frokost. Tone-Christine, Jane, Vibeke og Aage. I morgensol og nydelig natur rundt med litt hundeglam i nærheten, ble det tøyet og bøyet og stretchet. Vibekes baklengsgåing for å komme på framfot resulterte i at hun falt over en blomsterpotte, uten skader heldigvis.
Frokosten ble inntatt, sekkene var pakket, vi betalte for oppholdet og startet vår vandring, andre dag i fantastiske omgivelser i Sienas nærhet.
Starten var 2 km på asfalt inn til byen, før vi entret landeveien som skulle ta oss til Asciano.
Foto: Gro Anundskaas
Utallige blomster i veikanten, valmuer, hvitstjerneblomst, orkideèr, ulike markblomster som luktet som honning, gressløkplante med store blomster og mye annet. Etter 5 km kom vi inn på grusvei som ledet oss over en kolle,
gjennom duggvått gress, et par ruiner av gamle-en gang så flotte hus og inn på vår hvite vei som vi skulle følge mange kilometer.
Temperaturen var allerede passert 20 grader, da vi hadde gått 8-10 km, og tok en velfortjent hvile- og vannepause, på toppen av en laaaaang oppoverbakke. Der stod vi midt i et bølgende toskansk landskap, kledd i sin flotteste vårdrakt, med dusinvis av forskjellige grønnfarger ikledd alle blomstene med sine kulører.
Foto: Gro Anundskaas
Alle sammen sprudlet av yr glede, mobiltelefonkameraene klikket og bilder ble digitalisert, men de vil for alltid sitte på netthinnene våre.
Foto: Gro Anundskaas
Foto: Gro Anundskaas
Riktignok var det vårens blomster som beveget oss mest, men etter en stund begynte vi å telle hvilke dyr vi så på vår vei gjennom landskapet, som bød på varierte koller, daler og søkk, ispedd noen raviner, litt tartufo terreng, dvs trøffel terreng, bekkeleier og små traktorveier. Listen over dyr kommer senere.
Foto: Gro Anundskaas
Siden Vibeke og Aage fortalte om en gård som de passerte 10.desember i fjor, var spenningen stor etter hvert som vi nærmet oss denne gården. Her var det, i desember, 10-12 store gjeterhunder og vakthunder, på italiensk, som bjeffet, knurret og fulgte Vibeke og Aage til de først passerte den ene gården før de ble møtt av neste gård sine vakthunder. Hundene gjorde bare jobben sin og var ikke truende.
I det vi rundet en liten knaus, dukket en stor hvit maremmano opp og det ble stille i gruppen…… Da vi nærmet oss hoppet den over gjerdet og stod og så på oss. Gjerdet var godt over 1,2 m høyt og den forserte det elegant.
Heldigvis dukket det ikke opp flere hunder og snakkingen tiltok igjen.
Vi passerte halvveis og det var betydelig varmere, nærmere 26-28 grader. Det ble hyppige vannpauser og fotopauser.
Neste del av etappen var ikke gått på forhånd og vi antok at den veien vi nå gikk inn på skulle ta oss opp mot klosteret som vi så tydelig på kanten av neste åsrygg. Aage førte vei og vi måtte krysse en liten eng med raps. Vi fulgte så godt det lot seg gjøre et traktorspor gjennom engen. Halvveis over «smalt» det en kommentar fra Tove Heidi, «fy farsken, jeg kjenner lufttrøkket fra ei geværkule». Hun mente at det et sted satt en illsint bonde og ville skyte på den gruppen som gikk over engen. «Han sikta nok berre på den første», altså Aage. Aage ble jo ikke beroliget av kommentaren, men humoren var morsom og det tok litt av…….
Foto: Gro Anundskaas
Endelig var vi oppe på veien mot klosteret og videre til Asciano. Der observerte vi mange sauer og vi så 2-3, nei, 6-7, vel nå ble det over 10 store gjeter og vakthunder, som ikke direkte ønsket oss velkommen. De har en oppgave, forsvare saueflokken og passe på eiendomsgrensene. Gruppen, ført an av Vibeke, de andre samlet i midten og Aage som skulle gå bakerst. Hundene bjeffet og varslet og fulgte oss. Ikke farlig, men en sterk opplevelse. Tone-Christine og Tove Heidi sine pulsklokker fikk et raskt oppsving, fra rolige 105 slag til 156 slag på 2 sekunder. Vi fortsatte rolig og hundene gikk tilbake til saueflokken. Mye latter og snakk om denne opplevelsen, som vil bli husket lenge.
Foto: Gro Anundskaas
Siste del av etappen gikk på asfalt i et jordbruksterreng, med vinranker og oliventrær overalt.
Gruppen klokket inn i Asciano, klokken 14, til lunsj etter totalt 23 kilometer.
Lunsjen var bestilt hos La Botteghina og bestod av toskansk spekemat-salumi, spekeskinke, peccorino ost, pikles, oliven, zucchini og grillete grønnsaker. Deretter toskansk bondesuppe med svinekjøtt, langtidskokt og tomatsausmarinert kjøtt. Til dessert Vin Santo og biscotti.
Latteren satt løst og tok av etter den første og andre flasken med Prosecco.
Tove Heidi med Steigen italiensk gjenfortalte ferden gjennom rapsengen til alles store fornøyelighet. Saue og gjeterhundene ble også behørig gjenopplevd med høy puls og lett nervøsitet…..
Hotellet, La Pace, lå flott til i sentrum med en nydelig hage, godt med en dusj før en Aperol Spritz og middag senere på kvelden. Deilig fløyelsmyk kveld med mye latter avsluttet med Caprese og Risotto med steinsopp og asparges. En perfekt avslutning på en lang dag med mange spennende opplevelser.
Sansene på reise, vakker natur som tar følesene på eventyr og skaper minner
Fuglekvitter, svaleskrik, kaffeduft, lukt av nybakte kaker og «myk» kiming av kirkeklokker.
Siena
Siena vekket oss.
Klokken er syv, jeg vekkes av en glede, som får meg til å smile. I dag starter vi vår vandring i området rundt Siena – Toscana.
En gruppe på syv skal starte et vandre eventyr. I går nøt vi nydelige Siena.
Kroppen er fremdeles mett etter en deilig middag som Clara og familie serverte oss på La Finestra. Den gode vinen fra omegnen, likeledes retter som er blitt skapt av mat fra omegn. Pastaretter, Bistecca alla Fiorentina med grillet grønnsaker, bønner og en dessert av kakene som Siena er kjent for, Panforte, Ricciarelli og Biscotti med en heftig hetvin.
En ny dag startet med en vandring i Toscanas vakre åser. Himmelen var blå og uten en eneste sky.
Vi vandrer i dag 16 kilometer av pilgrimsruten,
Foto: Gro Anundskaas
Via Francigena som består av eselveier, kjerrestier og vandringsveier som er 2000 år gamle. I dag vandrer vi gjennom jordbruksområder og vi nøt maten da vi kom frem til hoteller. Det er en nytelse å få servert den mat og drikke som kommer fra den jord vi får lov til å oppleve.
Det er utrolig givende å vandre med en gruppe som er nysgjerrig, engasjerte, inkluderende på vei videre mot målet – Målet som er å være aktiv, nyte god mat og drikke og møte mennesker, samfunn og deres historie og hverdag.
Foto: Gro Anundskaas
Vi er i Monteroni d’Arbia, på en vakker borg fra middelalderen og vi slapper av etter en dag med mange inntrykk og god mat og drikke.
Skoene har fått et lett lag av Sienabrunt og en ny odør.
Minnene fra i dag er mange. Alt fra vading over elven, marker med sennep, hvete, og vårblomster, orkideer, valmuer, søt duft fra blomstrende trær og busker og fuglesang.
Foto: Gro Anundskaas
Det er en ære å få vandre over elver og og kunne gå på veier som mennesker har brukt i over 2000 år.
Vi er blitt brunere i huden, behagelig sliten i kroppen, en dag eldre og føler oss nysgjerrige og rike på det vi har opplevd i dag.
Nå gleder vi oss til middag, en god natts hvile og 23 kilometer venter på oss i morgen. Nye inntrykk i spennende områder, hvor vi skal oppleve landsbyer, vin og olivengårder og menneskene og samtalene mens vi går.
Foto: Tove Heidi Brunes
God natt <3
Vibeke & Aage
Vi gleder oss til et nytt kapittel med vandringen i morgen sammen med flotte mennesker.
Våren er kommet til Oslo, bli med på FemiRUN vandring(ene) og opplev hovedstaden og Oslomarka.
Foto: Kjersti Bakken
Vandringene blir fra 4 timer (ca. 21 kilometer) til to av turene som blir en 7 til 8 timers vandring (ca. 45 kilometer). Alle rutene er lagt opp slik, at har du ikke anledning til å være med på hele turen, er det mulig å forkorte turen der du ønsker.
Foto: Kjersti Bakken
Følgende datoer har vi satt opp vandringer:
Lørdag 24. mars
Søndag 25. mars
Mandag 26. mars
Tirsdag 27. mars
Onsdag 28. mars
Torsdag 29. mars
Fredag 30. mars
Lørdag 31. april
Søndag 1. april
Mandag 2. april
Vi ønsker alle velkommen til spennende vandringer rundt omkring i Oslos flotte marker, bydeler, sentrum, langs elver og «høye» topper.
Foto: Kjersti Bakken
Fyll sekken med god mat, varm drikke, solkrem, solbriller og litt påskegodt.
Lørdag 24. mars – Ljanselva ned
Oppmøte: Skullerud T- banestasjon
Kl. 10:00
Ljanselva ned, veien videre over Ljan mot gamlebyen, gjennom Oslo, opp til Majorstua videre til Ullevål sykehus, ned Akerselven til Grønland.
Søndag 25. mars – Merrabekken
Oppmøte: Majorstua T- banestasjon
Kl. 10:00
Vi vandrer til Merrabekken, følger bekken opp til Bogstad, ned Lysakerelven og vandrer så inn til byen.
Mandag 26. mars – Kveldsvandring Elvevandring
Oppmøte: Ulsrud T- banestasjon
Kl. 18:00 eller Brynseng T – banestasjon kl. 18:35
Vi vandrer ned Alnaelva og opp Akerselva
Tirsdag 27. mars – Kveldsvandring – Østensjø og Østmarka
Oppmøte: Lekeplassen ved Østensjøvannet
Kl. 18:00
Onsdag 28. Kveldsvandring – Nøklevann og Østmarka
Oppmøte: Parkeringsplassen ved Nøklevann
Kl. 18:00
Torsdag 29. mars Oslos Havnepromenade
Oppmøte: Grønland T – banestasjon
Kl. 10:00
Oslos Havnepromenade
Fra Grønlia til Bygdøy og så vandrer vi videre til Vigelandsparken, Majorstuen, Bislett og Nasjonalteateret.
Her kan du lese litt om en del av ruten: http://www.oslofjorden.com/kyststi/oslo/turvei_oslo_havnepromenade.html
Foto:Kjersti Bakken
Turene for 20.mars – 2.april vil komme senere. Vi ønsker å legge opp ruter i marka, men venter for å se hvilken «løpeforhold» vi må forholde oss til.
GUTTA@løper er en ny FB, som Aage har startet. Gruppen er for menn som ikke har trent på lenge som ønsker å begynne å trene, de som trener av og til – til å inspirere og motivere hverandre til å trene oftere. GUTTA@løper
Neste uke starter vi å blogge sammen en gang i uken. «Valg, drømmer som blir livsmål – veien mot Maraton en livsmaraton». I november skal vi delta på Athen Marathon og vi skal jogge / vandre den autentiske maraton. Løypen er perfekt for de som ønsker å løpe fort og perse, men utrolig flott for de som ønsker å gå. Her er det 8 timers maxtid og så venter maratonmedaljen.
Hei! Jeg heter Ragnhild, er 51 år og i min beste overgangsalder 🙂
Jeg jobber som universitetslærer ved NTNU og jeg er maratonløper. (Ja, jeg måtte “smake” litt på denne, men jeg er jo i ferd med å bli det.) For noen år siden leste jeg i en avis om Vibeke og hennes entusiasme for å få kvinner til å løpe maraton i Roma. Maraton? I Roma? Spennende! Men klarer jeg dette da?
Jeg var den minste og spedeste jenta i klasse; som bestandig ble valgt sist i gymmen og som helst ikke ville ha ballen på håndball-banen…
Den manglende selvtilliten jeg hadde som barn har jeg heldigvis vokst av meg, og forskjellige erfaringer gjennom livet har lært meg at man aldri skal undervurdere hva godt voksne damer er i stand til å gjennomføre! Så min første maraton ble i Roma i 2015. Det var langt, jeg brukte laaaang tid – og jeg ble sliten, men du og du for en opplevelse!
Like viktig har det vært å bli del i dette kvinnenettverket som FemiRun er. Vi blir kjent med nye mennesker både i nærmiljøet, men også i det ganske land og dette samholdet tror jeg er viktig. Vi inspirerer og støtter hverandre; og heier på hverandre i med- og motgang 🙂 For eksempel så møtte jeg ei tøff trønderdame ca 3 km fra mål i Roma – og hadde det ikke vært for henne, så hadde jeg kanskje ikke kommet meg til mål. Hun har blitt en treningsvenninne her i Trondheim. Ett annet eksempel er samlinga etter Oslo Maraton i fjor – som resulterte i at jeg nå er meldt på til min tredje, fjerde og femte maraton. Ja – mye har hendt siden barndommens gymtimer…
Jeg skal nå i året som kommer skrive om å sette seg hårete mål, å være voksen dame, men ikke utgått på dato og om de nye maratonene jeg har meldt meg på nå i årene framover.
Jeg skal også skrive om mine erfaringer med å bruke kosttilskuddet Femarelle. Kan det være at dette tilskuddet kan hjelpe oss kvinner med å redusere plager som vi kan få i forbindelse med overgangsalderen? Ups! Der nevnte jeg det unevnelige igjen.. Er det ikke et paradoks at denne prosessen som alle kvinner midt i livet går gjennom, er så tabubelagt? Vel, jeg er vel ikke av de som er mest plaget, (foreløpig?), men det skal bli interessant å følge med om / hvordan kroppen reagerer på dette kosttilskuddet 🙂
Beste hilsen Ragnhild 🙂
Ønsker du å prøve Femarelle eller et av de andre produktene Arcon har i sitt sortiment, har du 20% FemiRUN rabatt på dine innkjøp.
Fra rundt 40-års alderen skjer det gradvis store forandringer i en kvinnekropp. Svært mange merker forskjellige og uklare signaler fra kroppen. Disse signalene kan tildels være ubehagelige, men det er ikke så mange som uten videre kobler dem til en begynnende overgangsalder. Det kan være fysiske- eller psykiske plager eller problemer knyttet til kretsløpet.
I studier er det dokumentert at 96% at kvinnene rundt 50 år som brukte Femarelle, opplevde forskjellige positive effekter. De følte seg mer opplagt, våknet mer uthvilt og fikk generelt en bedre hverdag og livskvalitet.
Det er derfor vi anbefaler Femarelle til kvinner i den aktuelle aldersgruppen som føler at de trenger hjelp av «noe». I mange tilfeller vil Femarelle effektivt kunne dempe en lang rekke såkalte diffuse plager, altså «litt av hvert», og redusere følelsen av at ikke alt er som det skal være.
Tilbakemeldinger fra brukere, forteller oss at Femarelle kan gi svært god hjelp – raskt!
Det knitrer fra peisen, FemiFlora har rullet seg sammen i sofaen, sover og snorker. Aage og jeg har funnet frem litt rødt og nyter ettermiddagen.
Søndagsvandringen ble på ca 18 kilometer i vinterkledde Oslo, sammen med flotte FemiRUN kvinner og Flora.
Vandringer og treninger gir et overskudd, smil, gleden bobler og vi har det utrolig bra!
Kroppen trenger fysisk trening, det er den beste medisinen for hjerne og kropp og skaper overskudd og glede.
Det enkleste og billigste er å vandre, jogge, «gogge» eller løpe.
Finn frem dine joggesko og kom deg ut ? Du bestemmer og din kropp og hjerne vil elske det.
Du har tid til trening, tenk hva du i dag bruker på media, i snitt bruker vi seks timer på media. En inaktiv livsstil stjeler vårt overskudd og mulighet til å leve et godt liv.
8.april skal vi enda en gang være med i Maratona di Roma, jeg skal sammen med Arina vandre hurtig gjennom Romas gater og klare å komme i mål på under 7,5 timer – selv om jeg har et mål for «oss», som er under 7 timer.
I morgen er det mandag, ny dag, uke, mange nye muligheter og vei mot måloppnåelse.
I kveld forbereder jeg morgentrening, på badet legger jeg frem klær og joggesko.
I morgen 05:30 «hopper» jeg i mine klær, inn i joggeskoene og vandrer hurtig til min bakke.
Bakkeløp eller bakkesprint er fantastisk for meg som har en slitt kropp som trenger vedlikehold. ?
Bakkesprinter en hard treningsform men du kan og MÅ tilpasse fart og lende. Jeg har en god og bratt bakke på ca 65 meter, som venter meg om morgenen.
Mens jeg løper er jeg meget bevisst på løpsteknikken. En god løpeteknikk (vandreteknikk) kan forhindre skader.
Bevegelsesrytme – løperytmen er når du beveger – løper som da du var fem år og ikke tenkte på at du beveget deg, men elsket farten, friheten og gleden som løping gir deg. Løperytmen er når du får rett «kroppsholdning» og puster riktig, slik at alle bevegelsene dine er fremover rettet når du går, gogger, jogger eller løper.
Du må finne steget ditt og hvordan det er best for deg å sette foten ned. Det er «kun» en ting, som ikke er bra med fotisett og det er motstem. Det vil si at du lander på hælen. Når du stemmer imot med hælen må du bruke enormt med krefter på å forflytte kroppen over foten og da kan du lettere bli sliten og skadet.
På vei mot løperytmen må du tenke på holdningen og trene styrke som gjør det enklere å bli en god løper eller også klare deg bedre i hverdagslivet.
Når du går og løper, tenk på holdningen. Prøv å gå som en italienerinne. Lett opp med haken, brystet frem, frem med hoften. Med den oppreiste gangen puster du godt ut og er bevisst på armbruk for å skape fart fremover.
Her kan du lese mer om: Bevegelsesrytme – løperytme. Hva er det? Det er et spørsmål jeg får ofte.
Intervalltrening er trening der du varierer mellom høy og lav treningsintensitet. Det vil si at du varierer tempoet på for eksempel en løpeøkt, altså at du veksler mellom å løpe fort og jogge rolig eller gå. Før du starter en intervalløkt, er det viktig å varme opp. Bruk gjerne minimum 10 minutter på dette. Et eksempel på en intervalløkt er at du etter oppvarmingen veksler mellom å løpe fort i fire minutter (de raske etappene kalles drag) og gå eller jogge rolig i 3 minutter. Dette kan du gjenta 4 ganger. Intervaller kan være korte eller lange, de kan løpes i bakker, på bane, eller der det passer deg best. Eliteutøvere spurter ofte opp bakker (ca. 30 sekunder) og jogger rolig ned. (Du bør ikke løpe fort i nedoverbakker, fordi dette kan øke faren for skader). Løper du på en friidrettsbane, kan du for eksempel løpe de rette strekningene, og jogge rolig i kurvene.
Finn riktig fart og intensitet
Å løpe intervaller handler mye om å klare å kontrollere og dosere riktig fart og intensitet. Dersom du aldri før har trent intervalltrening, er det vanlig å bruke litt tid på å klare å gjennomføre økten med helt riktig intensitet. Når du gjør det riktig, skal du klare å holde farten oppe på alle dragene, også de siste du løper. Dersom du ikke klarer å holde tempoet oppe på de siste dragene, har du startet for hardt. Selv om du skal løpe dragene fort, skal du ikke løpe så fort du klarer, for da vil du stivne etter et par minutter.
Dette er en treningsform som øker kaloriforbruket, og som trener opp kroppens evne til å tåle melkesyre. Det er også den treningen som er best egnet dersom målet ditt er å løpe raskere. Intervalltrening innebærer å veksle mellom høyintensitetsperioder og lavintensitetsperioder. Det er avgjørende å finne det riktige intensitetsnivået. Du skal klare å ta deg igjen under hvileperioden mellom intensitetsøktene. At du klarer å ta deg igjen i hvileperioden er en sentral del av treningen, du trener kroppen til å ta seg igjen raskt, noe som over tid vil øke evnen til å løpe fortere i lengre tid.
Hva oppnår du med intervalltrening:
Økt utholdenhet. Intervalltreningen øver opp hjertet til å pumpe mer blod til musklene, og den trener opp musklene til å nyttiggjøre seg oksygenet mer effektivt, noe som kommer de andre treningsformene du anvender, til nytte.
Lavere risiko for mange kroniske sykdommer.Som ved annen utholdenhetstrening gir intervalltrening lavere risiko for blant annet hjertesykdom, type 2-diabetes, slag og noen typer kreft.
Mer effektiv trening. Hvis du har lite tid, gjør intervalltrening det mulig for deg å spare tid. Du får gjort mye på kortere tid.
Mer effektiv forbrenning. Intervalltrening forsterker kroppens evne til å nyttiggjøre seg fett og karbohydrater.
Mer kraft og utholdenhet. Ved å trene med høyere intensitet så hever du melkesyreterskelen og kan bedre dine prestasjoner.
Minsket risiko for skader og overtrening. Fordi du varierer intensiteten, kan du i høyere grad unngå overbelastning som du vil være utsatt for under lange treningsøkter.
Mer moro. Intervalltrening er langt mer variert enn andre treningsformer, noe som gjør treningen mindre kjedelig.
Vekttap. Studier viser at intervalltrening, selv ved moderat intensitet, kan forbrenne mer fett, og hvis du trener hardt nok, øker forbrenningen etter at treningsøkten er over.
Intervalltrening er heller ikke uten skadevirkninger. Særlig gjelder det svært intense intervalløkter eller anaerob trening (som Tabatatrening eller Gibalatrening). De anaerobe intervallene er svært belastende på kroppen. Hvis de utføres for raskt eller for ofte, kan de føre til skader og overtrening. Det er viktig å starte fornuftig og bruke tid på å bygge opp intensiteten og omfanget av intervalløktene. Dersom du allerede jogger tre ganger i uken, kan du for eksempel starte med å bytte ut en av joggeturene med intervalltrening.
Tilpass din trening etter «form & former» ellers kan du hurtig bli skadet.
Oppvarming: Det er helt avgjørende at du er skikkelig varm før du begynner med intervallene. Jogg eller vandre hurtig i 10 til 15 minutter etterfulgt av cirka hundre meter med for eksempel kneløft og hælspark.
Her har du «varianter» av intervall:
Progressivt løpbetyr at du øker farten hvert femte minutt. De siste fem minuttene skal være harde, men ikke utmattende.
Intervalltreninger trening som beskrevet i artikkelen. Du gir gass (90–95 prosent) og står eller går rolig rundt i pausen.
Fartsleker en variant av intervalltreningen. I stedet for å gå eller stå, jogger du lett i pausene. Det betyr at intensiteten under intervallet er litt lavere enn ved intervalltrening (85–90 prosent).
Bakkesprinter en hard treningsform. Du finner en god og bratt bakke på 50–100 meter. Du sprinter opp mens du fokuserer på å holde ryggen rett og ikke knekke for mye i hoftene. Løft knærne godt, og trekk med armene.
Stigningsløp er løp der du gradvis øker tempoet over en periode på 15–30 sekunder, slik at du kommer opp i 85–90 prosent av maksimal fart i de siste 5–10 sekundene.
Ønsker deg en flott kveld og en ny uke som venter på deg ? Benytt dagene du får!
Din vilje, hjernen, kroppen og ditt livsoverskudd –Du har valget
I dagens blogg skal jeg ta for meg:
Trening frem til Maratona di Roma og for deg som skal begynne å trene
Camp FemiRUN og trening hjemme
Din vilje, hjernen, kroppen og ditt livsoverskudd
Maratona di Roma – for meg er det verdens beste maraton. I 2014 stod jeg og tok imot 135 FemiRUN kvinner ved målstreken. 10 av kvinnene som deltok, hadde vært med på løp før, men de fleste startet å trene ca. 10 måneder før. Kvinner i alderen 19 til 69 år, i alle aldere og former.
FemiRUN Maratona di Roma
Snørr, tårer og svette fra 153 kvinner var jeg dekket av og utrolig lykkelig for at de og jeg hadde nådd målet. Mitt mål, var å kunne delta kort tid etter to våkne hjernekreftoperasjoner som motivator og inspirator.
I 2016 og 2017 stilte mange FemiRUN kvinner til start i Maratona di Roma og det var en stor glede å få lov til å delta, det å motta medaljen – en premie som betyr, vilje, gjennomføringsevne, måloppnåelse, glede og LIVET.
Det å LEVE!
1.april 2018, går neste startskudd i Roma. Arina har et delmål og mål. Det er å komme til 21 kilometerpassering innen 3,5 timer og til målstreken på 7,5 timer. Det er en stor glede å få lov til å være hennes coach.
Det å stille opp i et løp, det å begynne å trene, handler om å tørre å sette seg positive mål.
Camp FemiRUN hadde sin første inne trening i går. Kvinner i alle former og form var deltagere. Flere av damene har ikke trent på lenge og en har ikke trent i sitt voksne liv. Er utrolig stolt over kvinnene som har bestemt seg at de nå skal nå sine mål og Camp FemiRUN er et delmål.
De har satt et mål, det å ta kontroll over eget liv med blant annet trening. Treningen er tilpasset alle. Vi trener i 1,5 time med blant annet vandre – løpe teknikk, styrke, bevegelighet og pust.
Deltagerne har fått i innspill om å sette av en time per dag til trening. Styrketrening og vandring.
Her er blogger som gir innspill, motivasjon og inspirasjon:
Det handler om å ta vare på seg selv, det å styrke «kropp og sjel», for å få en hverdag med overskudd, livsglede og kanskje sette seg hårete mål som å delta i en maraton.
En time hver dag med hurtig gange er akkurat det som skal til for å trene opp kroppen til å gå Maratona di Roma på 7,5 timer i løpet av 3 måneder. Investerer vi også i lett styrketrening og langturer i helgen på ca. 4-6 timer så er det mulig å komme ned i 6 timer.
Det handler om å velge
Din vilje, hjernen, kroppen og ditt livsoverskudd.
Livet er et ensomt sted, så det er viktig å skape et godt liv, som vi selv er ansvarlig for. Jeg leste en artikkel om at hjernen er det organet som påvirkes mest av fysisk trening. Det viktigste vi kan gjøre er å ta vare på hjernen. Min hjerne er blitt skåret i og jeg vet hva som skjer når man våkner med en «ny» hjerne. Jeg er uendelig glad for at jeg var i god form da jeg ble syk og på veien til et nytt liv.
Les artikkelen, bli inspirert og finn din motivasjon og lag positive treningsmål.
