Himmel, hav, skrenter, fjell, dype skoger og fossefall. En herlighet av duft og synsinntrykk. Velkommen til en vandring på Amalfikysten.

Blogg for dag 1 til 5 på Amalfikysten

Turen til Amalfi hadde Vibeke fortalt masse om og vi gledet oss til å oppleve nye mål og steder for våre vandreturer.

 

Tankene fløt rundt Napoli, Amalfikysten, sitroner og vet ikke hva. Bare navnet, Napoli, ga meg vibrasjoner, historie, vulkanutbrudd fra Vesuvio 1.277 moh, Pompeii, korrekturlesing av boken til Vibeke, mafia, søppelkrig, NRK serie av Berulfsen om «tyver og kjeltringer», men dog med en fantastisk historie.  Først greskinspirert før romerne overtok ca år 210 før Kristus. Syd på fastlandet finnes noen meget godt bevarte greske ruiner, i Paestum. På Sardinia og Sicilia finner vi også flere ruiner fra grekerne, mens vi nordover finner mange romerske ruiner og byggverk.

I Napoli ble pizzaen oppfunnet og kalt pizza fritta, stekt pizza.

Vår taxisjåfør fra flyplassen fortalte om dyrking av de beste tomater som finnes, San Marzano tomater, basilikum og ikke minst sitroner. Vindyrking drives det også med i noen usannsynlig bratte skråninger hvor alt blir gjort «a mano»-for hånd. 4×4 eller 4×6 fungerer ikke! Campania Felix var det latinske navnet på området, frodig landskap.

Vi ankom Minori etter en liten time oppover fjellveier som ville gjort Trollstigen misunnelig…. og på vei nedover til sjøen åpenbarte det seg to små byer, klemt inne mellom ville åskanter og fjell, Maiori og Minori. Eller Rheginna Maior og Rheginne Minor, trolig etablert av etruskerne før romerne overtok herredømmet ca 2-300 år før Kristus. Byene ble benyttet av rike romere som rekreasjonssted. I Minori er det gravd ut deler av en gammel bosetning, Villa Romana, som er vel verdt et besøk.

Området er preget av bratte skrenter og skråninger, hvor det dyrkes sitroner, vindruer, tomater, auberginer og masse annet i kjøkkenhager anlagt i terrasser oppover. Det finnes knapt en kvadratmeter som det ikke dyrkes noe på, må i så fall være stein eller fjell.

Dagstur nr 1.

 

Vår første dagstur ble fra Minori til Ravello, via den øvre stien, som er noe lengre enn den nedre veien, som er et alternativ. Opp fra hotellet i ca 200 m, så begynte trappene, i alt ca 3.500 trapper. Første gang på lenge fikk jeg se Vibeke dyvåt av svette, etterhvert som vi jobbet oss oppover trappene mot Ravello. Av og til tok vi noen pauser og hvilken utsikt vi fikk. Fantastiske åskammer, kledd med sitrontrær, vindruer, fiken og alle Italias urter som vokser vilt.

 

Minori ble etterhvert en liten by langt der nede i kanten av sjøen som strakk seg så langt vi kunne se, helt ut til Salerno. Nydelig vær, fin temperatur og ca kl 10, ankom vi Ravello. En liten by langt oppe i fjellsidene, med unike produsenter av keramikk og historisk sus. Svenske Greta Garbo, en filmskuespillerinne som gjorde suksess i Hollywood og ble verdenskjent, «gjemte» seg bort i Ravello.

 

Et sted som tar pusten fra deg, selvfølgelig pga alle trappene oppover, som vi fikk igjen, men også når du kommer ut på Piazza Duomo. Rent, pent og en stille atmosfære uten biler, med små kafeer, restauranter, keramikk produsenter og butikker.

Et besøk til Villa Cimbrone er et must, eller Villa Rufolo. Å se statuer som er over 2000 år gamle, en park som ivaretas på beste måte og en utsiktsterrasse, som ja, nettopp_tar puuuuusten fra deg var fantastisk. Terrassen har vid utsikt fra Salerno og mot Amalfi og videre.

 

 

 

Fra Villa Cimbrone gikk stien og trapper nedover, nedover, nedover og nedover til Atrani og Amalfi.

Atrani var koselig, men Amalfi ble et lite «sjokk». En relativt liten by, full av turister og mye eksos nede ved havnen, hvor bussene til småbyene og til Praiano, Positano og Sorrento ventet.

 

Cabriolet faktoren var høy og utslippene av ikke riktig justerte forgassere på eldre Triumpher og Ferrarier, rev i nesen vår, som til nå hadde vært preget av fjell og lukten av frukt og grønnsaks dyrking og esler.

En forfriskende båttur tilbake til Minori før middag og en Lemon Spritz ventet.

Dagstur nr 2.

Tur fra Minori opp Valle del Sambuco til ca 580 moh og via Sentiero dei Limone til Maiori og Minori.

 

Dagen ble en stor opplevelse med en vandring oppover trapper forbi gamle papirmøller og langs elven Sambuco. Fra sjøen og opp til 580 moh kjennes godt og med solen i ryggen deler av etappen ble det nok en gang svettet rikelig. På vestsiden av dalen, overalt hvor det er mulig å dyrke jorden, er hver kvadratmeter plantet. Sitrustrær, druer, kastanjer, tomater, auberginer, små kjøkkenhager, ispedd noen bed med blomster og krydder.

Stien endres etter jordsmonnet. Fra å vandre i et kulturlandskap ispedd regnskog, ender vi høyere opp, vi opplever utsikten over landskapet og ser kysten, før vi vandrer ned på den andre siden av dalen. Der hvor solen ikke slipper til. Nøttetrær, alpefioler og smågriser. Ja – det er sesong for de stille smågriser, som får italienere til å juble og slå kolbøtte.  Porcino er steinsopp som italienere drømmer om å jakte på og for mange den eneste grunnen til at de går i skogen.

Flere steder er stien dekket av et grønt tak, det dufter grønt og det er vakkert.

 

Å telle trappetrinn nedover sluttet vi med, da vi måtte konsentrere oss om landskapet. Vi nærmet oss Sentiero dei Limone, sitronstien.

Et område bestående bare av sitrondyrking og produksjon av Limoncello i de steile skråningene ned mot kyststripen. Skulle vi tatt med de sitronen vi kjøper i butikkene her hjemme, ville amalfitanerne ledd og kalt det sitronbabyer. Her er sitronene store, noen så store som honningmeloner og fruktkjøttet smaker så enormt godt.

En hyggelig avslutning på dagens tur.

 

Dagstur nr 3. Minuta-Valle delle Ferriere-San Lazzaro, Agerola.

 

 

 

Hvor mye energi bruker et menneske på 100 kg å forflytte sitt legeme en høydemeter? I dag opp 800 høydemetre fordelt over et ukjent antall trapper med esel- og geitemøkk og opp og ned enda flere høydemetre før vi tilslutt «landet» i San Lazzaro på et super hyggelig sen lunsj sted.

 

Starten ble igjen tøff, men nå hadde vi fått god trening, med disse trappene fra Minuta og opp til himmelen, før stien/veien bredte seg ut og faktisk klorte seg fast til fjellveggene innover dalen Valle del Ferriere.

En spektakulær sti, tidvis bred og tidvis smal, med utsikt og fjell massiver som du bare kan drømme om. Etter trappeoppstigningen fikk vi en flott utsikt til Ravello, Scala, Amalfi, Atrani, Minori, Maiori og helt til Salerno. Stedvis var stien «luftig», dvs flere hundre meter rett ned på vår venstre side, men likevel bred nok til at vi følte oss trygge.

Innerst i dalen, før vi skulle ta vestsiden videre, var det et flott «fosse»fall (nå bekk) overdekket av et grønt «teppe» av trær og busker og med en nydelig stillhet. Bare sildringen fra bekken og en og annen mekring av geitene som vandret rundt i fjellsidene, var å høre.

Østsiden av dalen hadde vært åpen og med noen enorme fjell og med en sti hugget inn i sidene. Stien på vestsiden var mer for fjellgeiter, men vi klarte det uten problemer. Helt annerledes, villere, frodigere, brattere, nydelige blomster, urter og faktisk traff vi på en del folk i dag. Rundt en sving dukket plutselig en gjeter opp og gikk etter sine geiter. 30 minutter senere hadde han fått følge av sin kamerat på et esel og de fikk med seg geitene i et «vilt» tempo på denne smale stien.

Merkingen av stiene er bra, takket være Club Alpine Italia, CAI. Det lett gjenkjennelige røde og hvite merket synes godt.

Hvilken åpenbaring vi fikk da vi krysset et steinpass på toppen. Åpent terreng og sjøen med sine små byer langs kyststripen så langt vi kunne se. En dukkert hadde vært perfekt på toppen, der vi stod gjennomvåte av svette. Vann og mer vann samt en halv energibar ble fordelt mellom Vibeke og meg. Stien begynte å gå nedover og plutselig dukket en italiener opp utenfor stien. Ah, porcelini jakt, sa Vibeke på italiensk og han ble så forbauset. Han viste oss sekken og de flotte steinsoppene han hadde funnet. Kom innom i kveld for et glass vin på vår familierestaurant, Mare & Monti, inviterte han, vi åpner kl 20. Soppen bruker vi til eksempelvis Ravioli og pasta med steinsoppsaus. Vibeke nikket henført og snakket videre på italiensk.

Her var stien igjen åpen og bred og før nedstigningen begynte til San Lassaro støtte vi på et bilvrak av en gammel Fiat, på det flotteste utsiktspunktet som finnes langs kysten! Senere på lunsjrestauranten fortalte Enzo, eieren, oss at den ble slept dit med tømmerwire for nettopp å lage et utsiktspunkt som folk husker.

450 trappetrinn og noen få hundre meter gjennom bebyggelsen i San Lassaro med kiwi, vindruer, kjærlighetsfrukt, sitroner og uendelige blomsterrekker, før vi stoppet på Leonardo’s og fikk en superdeilig lunsj. Caprese (tomater og buffaloost), Pasta med steinsopp og skiver av tunfisk med hjemmelaget brød, lokal vin til Euro 2,50 for en 0,5 liter og vann. Herlig.

Kl 16 ble det buss, langs rally Amalfi svingete veier med en bred buss som tok det meste av veien. Spennende opplevelse med vindu ut mot ravinene og 3-400 meter ned på siden og en buss sjåfør som tutet og kjørte som ja, nettopp; en italiener.

Deilig båttur hjem til hotellet og Minori fra Amalfi by kronet nok en spennende, luftig, begivenhetsrik vandringstur i et herlig terreng, som skapt for fjellgeiter, eller FemiRUN som det også heter.

 

Dagstur nr 4. Bomerano, Agerola – Sentiero degli Dei – Nocelle – Positano

Vi tok båten tidlig fra Minori via Amalfi og til Positano. Byen som er anlagt i terrasser oppover fjellsiden med sine fargerike hus og hoteller. En 10 min gange oppover i byen til vårt hotell med super utsikt over bukten. Avleverte baggasjen og tok en buss opp til Nocelle, ca 400 moh på noe som opplevdes som en evig sving, knapt en rett strekning. Her begynner Sentiero degli Dei, «gudenes sti».

I gamle dager var de menneskene som bodde oppe i fjellene avhengig av å bytte varer og tjenester med menneskene ved kysten. Fjellfolket hadde kuer og geiter og byttet melk, smør og ost med sjøfolket som bød på fisk, sitroner og papir.

 

For hundre år siden var fjellsidene dekket av terrasser, men etter hvert som den industrielle revolusjon gjorde livet lettere andre steder, ble det ikke lettere her. De unge flyttet ut og terrassene ble overvokst av trær. Livet har etter hvert vendt tilbake og det er marked for vin, tomater, sitroner, løk og andre grønnsaker. Bøndene som bor her mener renessansen har gitt et bedre liv i de bratte fjellsidene.

Stien som går fra Nocelle er bred og fin, stedvis steinete og støvete, men det er meget fint å gå her. Selv om enkelte steder byr på spektakulær utsikt og med fritt fall på 3-400 meter, er det helt ufarlig så lenge du holder deg på merket sti. Å stå ved starten av stien og se bortover fjellmassivet mot Praiano, som er en av sluttmålene for denne stien, er det ufattelig å skjønne hvor denne stien går. Denne er etablert av fjellbøndene på vei til kysten for å bytte sine varer, fraktet på esel, muldyr og hest. Etter hvert som vi beveget oss dukket mer og mer av stien opp, utrolig laget i fjellsidene. Utsikten til Positano, Praiano og noen små øyer, Le Galli, er enorm. Flere steder underveis er det laget et bord hvor du kan slappe av og spise nisten og nyte litt drikke. Drikke er et must, i dag en temperatur på 28 grader, så det er lunt.

Ved nedstigningen til Praiano, fortsetter stien videre oppover og nordvestover mot Bomerano i Agerola, som vi tok videre. Ekstreme terrasser bygget for dyrking og fjellsiden er benyttet som vegg nr fire. Spektakulær utsikt og et enormt arbeide i å anlegge trappetrinn på de bratteste partiene.

Etter 2,5 times vandring ankom vi Bomerano, en søvnig landsby oppe i fjellene og god mat på den ene restauranten som var åpen i siesta tiden. Buss videre til Amalfi og båt tilbake til Positano.

Dagstur nr 5. Positano-Sant`Agata sui Due Golfi, Fattoria Terranova-Sorrento.

På den ene siden Golfo di Salerno og på den andre siden Golfo di Napoli, ligger Sant`Agata og vårt siste overnattingssted på denne turen.

En agriturismo i famile-eie med røtter tilbake til 1400-tallet. En oase, overfylt av blomster, grønnsaker, oliventrær, sitroner, tomater og en eiendom bygget over flere terrasserte plan.

 

Turen gikk fra Positano med taxi, men vi har funnet og planlagt en sti å gå fra Positano på ca 18 km. En tur som begynner bratt, lyder kjent det, og som fra ca 800 moh beveger seg bortover en fjellrygg som sakte skråner ned mot 500 moh og gjennom en stor pinjeskog frem til Sant`Agata. Fra Agriturismo Fattoria Terranova gikk vi 4,5 km på en sti og trappetrinn ned til Sorrento by hvor utsikten til Napoli og Vesuvio er enorm. Å komme ut i hovedgaten, som er mest trafikkert, ettersom du ikke får kjøre i «gamle» sentrum av Sorrento, ble en brå overgang for oss. Imidlertid tok vi korteste vei ned til havnen med fergeforbindelser til hele Amalfikysten, inkludert Capri og Ischia. Deilig med salt sjøluft. Å vandre gatelangs i Sorrento byr på mange inntrykk; historisk gamle bygg og murer, nye flotte hoteller, turister, fastboende, unge og eldre, småbutikker, kafèer, restauranter og barer hvor du kan nyte lokal mat og vin.

Lunsjen bestod av Caprese, tomater og buffalo mozzarella fra distriktet, kjøttboller i tomatsaus fra Napoli og spaghetti Vongole (hjerteskjell og blåskjell), selvfølgelig med husets lokale vin som passer så utrolig godt til matens smaker.

Meningen var å ta bussen hjem til agriturismoen, men vi ville svi av noen kalorier ekstra før kveldens store avslutnings middag.  En varm, svett og fin tur oppover og oppover alle trappene og bakkene.

Agriturismo Fattoria Terranova eies av 6 søsken, 3 brødre og 3 søstre, hvorav et sett med tvillinger. Far drev blomsterbutikk i Sorrento og mor var tilstede på kjøkkenet sammen med bestemors oppskrifter. Det drives kun av 2 av søsknene, Luigi og Rossella, varme og hyggelige mennesker som vi fortalte om hva og hvem vi var og formålet med turen. Et godt møte som kanskje gir grunnlag for nye besøk her til neste år.

Fra Villa Cimbrone gikk stien og trapper nedover, nedover, nedover og nedover til Antri og Amalfi.

Vi inntok en Lemon Spritz før middag som ble satt sammen av Luigi. Bestod av antipasto; caprese (tomat, mozzarella og basilikum), polpetini (napolitanske kjøttboller), egen laget ost, primi; små spaghetti i krydret tomatsaus, secondo; grillet sverdfisk og til dolce; et utvalg av ulike desserter fra stedet. Til maten en spumante fra egen gård, som passet perfekt til maten.

Akkompagnert av musikk og feststemte mennesker som feiret bryllup på napoletansk vis mellom brudgom fra Napoli og brud fra Nederland, inntok vi etter hvert sengen i camera Olivo.

Avslutning

Neste morgen etter frokost ble vi hentet av Monica, en lokal sjåfør som kjørte oss til Napoli. En forfriskende tur med mye snakk og latter. En herlig sprudlende dame som snakket på inn- og utpust på italiensk og engelsk/italiensk. Faren hadde kjørt turistbuss i 30 år og hadde fortalt hvor fantastisk vakkert det var i Norge. Hun kom med hele sin slekt, via bestemor fra Sveits og bestefar fra Napoli og masse masse mer.

Utsikten over Golfo di Napoli til Capri og Ischia ute i havet og Vesuvio med Pompeii ved sin fot på fastlandet var en super avslutning på turen der vi trillet mot Napoli Capodichino Airport på vei hjem til Norge etter utrolig mange flotte opplevelser langs Amalfikysten.

Velkommen til tur med oss dit i mars og

oktober 2019.

De beste periodene for å besøke Amalfikysten er i september og oktober, samt mars, april og mai. Temperaturen er som en god norsk sommer og sjøtemperaturen er bra nok.

Maten er variert og spesielt anbefales all sjømat, inklusive spaghetti Vongole (med hjerteskjell og blåskjell), samt tomater, mozarella  og auberginer. Av kjøtt finnes det mye; bl a napolitanske kjøttboller fritert eller med tomatsaus og grillet salsica. Pizza kan absolutt anbefales.

Informasjonen legger ut på:  FemiRUN.no

og på Facebooksiden: Femirun Eventyr Vandring med Mat & Vin Løpereiser Maraton

Med ønske om en aktiv og god uke 🙂

Aage & Vibeke

FemiRUN & GUTTA@løper

#FemiRUN #GUTTAløper #ArconNorway #CraftSportswearNOR

NB! Er du med i FB gruppenene GUTTA@løper eller FemiRUN får du 25% på all handel på CRAFT.no Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no
FemiRUN kvinner får 20% på Femarelle / Arcon. Ta kontakt for å få rabattkoden.
vibeke@femiroma.no

Athen Maraton, alle maratonløps mor og perfekt for deg som vil vandre i Pheidippidis spor eller løpe for å perse, 5 km, 10 km eller maraton. Arrangementsdag: 11. november 2018. Påmelding, les mer: Klikk her 

Vakker vandring i Toscanas natur, historie, mat & vin 23.-30. oktober (7 netter) Påmelding, les mer: Klikk her

Velkommen til spennende Madrid, april 2019. Byen har mange opplevelser å by på, enten du er opptatt av å vandre, løpe 10 km, halvmaraton, maraton, eller liker å oppleve kunst, shopping eller mat. Les mer: Klikk her

Velkommen til FemiRUNs Facebookgruppe : FemiRUN -FemiROMA

Velkommen til Facebookgruppen: GUTTA@løper

Trenger du å bli inspirert og motivert til å trene
deg opp til å nå dine mål, takle motgang og skape et overskudd og livsglede?

FEMIROMA TIL FEMIRUN
FORFATTER: VIBEKE BJERG

BOKEN INNEHOLDER TRENINGSPROGRAM MED TRE UTVIKLINGSNIVÅER:
– På vei ut av sofaen
– På vei mot løperytmen
– På vei mot maraton.

KR 119
Link: https://pregomobile.no/produkt/femiroma/