Veien mot målet og delmål og et viktig delmål har jeg klart – Mørkredd

Mørkredd

Veien mot målet og delmål og et viktig delmål har jeg klart.

 

Jeg har helt siden jeg var liten vært redd for å gå ut når det var mørkt. Det å ikke kunne se og ikke vite hva som er i mørket. Den negative fantasien ble også ekstra ille. Denne redselen tok jeg med meg som voksen og dette resulterte i at jeg ikke gikk på tur da det var mørkt. Hvis jeg måtte ut med hunden hadde jeg hjertet i halsen, kjente enormt angst og ville fortest mulig hjem.

 

Resultat var at hver høst og vinter ble jeg inaktiv. Jeg ble sittende i sofaen. I mitt hode var mørket så farlig at jeg ikke kom til å komme ut av den redselen. Det hjalp ikke at det var noen med meg på tur ut i mørket. Redselen var ekstremt sterk.

Vibeke og jeg har snakket mye om det å være på vei til mitt valgte mål og delmål. Et av mine delmål var å bli kvitt angsten for mørket. På vei mot mine delmål og mål går jeg med glede mot mållinjen. Jeg løper ikke fra gammel angst og vaner, men en lys fremtid med overskudd og livsgleder.

 Jeg bestemte med til å bli med Vibeke rundt Nøklevann, en tur på 9 kilometer. Det var lyst da vi begynte å gå, men så kom mørket. Jeg merket at det gikk fint og det ikke var så skummelt å gå ute når det var mørkt likevel. Midt i runden vår hørte vi et hyl, og jeg var helt sikker på at noen ble voldtatt. Jeg kjente redselen komme, men da var Vibeke rask forklarte at det var to hjort i parringstid, puster jeg ut som og fant roen. Jeg fant meg selv og kjente en trygghet der jeg stod i mørket.

 

Etter denne turen tenkte jeg at jeg måtte prøve å gå ute selv om det var mørkt. Merket at det ble lettere og lettere å gå ute og så hvor vakkert det var da det var mørkt og kaldt. Jeg er også bevist på å gå rett, puste ut og være til stede i meg selv – Være trygg på mitt valg og meg selv.

 

Deilig å kjenne på en stillhet og se på stjernene og månen.

 

Er utrolig takknemlig for at jeg tok tak i dette, ellers hadde jeg hver vinter blitt sittende i sofaen og det er alltid tungt å komme i gang igjen etter man har sittet rolig lenge.

 

Er man mørkredd, men vil gjøre noe med det er det viktig å gi det tid. Hvis man går ut i mørke og kjenner at pulsen blir høy, og man bare vil inn igjen så stå helt i ro til kroppen roer seg igjen. Ellers gir du kroppen beskjed om at det er greit å rømme fra mørket for det er farlig.

For meg var det frykten for mørket, for andre kan det være å jobbe med andre redsler som gir et inaktivt liv.

Jeg har fått et helt annet liv etter at jeg turte face denne frykten.

Nå er jeg på vei mot mine delmål og mål. Det er en spennende vei å gå, hver dag kjenner jeg at jeg blir sterkere. Du er velkommen til å følge min vei mot Maratona di Roma, 2018. Neste uke skal jeg fortelle om mine delmål og mål.

Delmål og mål jeg med glede jobber for å oppnå!  

 

Nyt vinteren og flotte kvelder i det fri!

Cecilie

FemiRUN

Én kommentar til «Veien mot målet og delmål og et viktig delmål har jeg klart – Mørkredd»

  1. Så bra at du skriver om det å være redd for å gå I mørket.her kjenner jeg meg igjen.jeg går jo med hjerte I halsen,og er tatt utslitt når jeg kommer hjem.ikke fordi jeg har gått,men fordi jeg har vært redd .skulle gjerne gått på kvelden også men helt uaktuelt for min del ??

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *